Allerede er det mellom 80 og 90 familier som har meldt seg på studien som er i regi av UiT–Norges arktiske universitet. De fleste er rekruttert gjennom jordmortjenesten, men fortsatt er det mulig å melde seg på.

– Vi startet planleggingen av prosjektet allerede i 2013, men det tok for alvor av i 2015, og vi begynte å møte deltakerne i prosjektet i november i fjor, forteller prosjektleder Catharina E.A. Wang.

Samspillet med barnet

Det var hun som hadde ideen som danner grunnlaget for prosjektet:

– Jeg har holdt på med depresjonsforskning i mange år, og jeg er opptatt av forebygging. Forskningslitteratur viser at barn av foreldre som har depresjonsproblematikk kan få en forhøyet risiko for å selv utvikle angst, depresjon og adferdsforstyrrelser. Derfor er jeg opptatt av hva som skjer tidlig i barnets liv som gjør det sårbart, og hva det er med foreldrenes fungering som gjør barnet sårbart, forklarer hun.

– Man vet mye om risikofaktorene for å utvikle angst og depresjon i svangerskapet, men man vet lite om hvordan depresjon påvirker samspillet med barnet.

Forebygging

I studiet blir de vordende foreldrene bedt om å gjennomføre ulike tester, og fylle ut spørreskjemaer i perioden før barnet kommer, samt at forskerne vil møte foreldrene når barnet er seks uker, fire måneder og seks måneder.

– I tillegg ønsker vi å undersøke effekten av en metode som vi håper kan hjelpe både foreldrene og barnet, sier Wang.

– Dette er en metode som kalles for «Newborn behaviour observation». Det er forebyggingsbiten av prosjektet, legger postdoktor Ragnhild Sørensen Høifødt til.

– Noen helsestasjoner, jordmødre og barnepleiere har lært seg en metode der de observerer babyens signaler i den første tiden sammen med foreldrene. Det skal booste måten foreldre kommuniserer med, og blir kjent med babyene sine på, sier hun.

Bredt studie

I utgangspunktet skulle prosjektet kun handle om dem som var i risikogruppen for fødselsdepresjon, men så valgte forskerne å gjøre prosjektet bredere.

– Vi er ute etter å møte alle typer familier – både med og uten problemer. Noen sliter, og mange gjør det ikke. Vi ser på ganske mange forskjellige faktorer og hvordan de påvirker foreldrenes psykiske helse, hvordan babyen utvikler seg og hvordan samspillet mellom foreldrene og babyen utvikler seg, understreker Høifødt.

Stipendiat Dag Nordahl tror interessen for å delta i prosjektet har vært såpass stor fordi dette er en viktig del av folks liv:

– Jeg tror graviditeten og barna er noe som er veldig viktig for folk, og mange vil gjerne bidra til ny kunnskap på feltet, sier han.

Forskerne håper at de gjennom prosjektet kan finne litt tydeligere svar på risikofaktorer.

– Ikke bare det man er kjent med fra tidligere, men mer nyanserte svar, slik at man kan fange opp familier tidligere og sette inn tiltak, sier Wang.