Daglig leder Torgrim Rørtveit legger ingenting imellom når han beskriver situasjonen bedriften NOFI sto i da oljekrisen slo til for fullt.
– Det kunne endt i et blodbad, sier han.
I Eidkjosen ligger sjøen oljeblank og vinden holder fred. Ikke en krusning er å se på overflata. En truckaktig doning flytter en diger bunt plastrør. Inne i produksjonslokalene er det en gemyttlig stemning.
Formann Thomas Grønning har nettopp kuttet opp en plastduk som sendes videre for å sveises til en NOFI miljøbag – en stor bag som brukes til å frakte skitne nøter fra laksemerder og til servicestasjon på land.
Oppgangen i sjømatnæringa har gitt NOFI tykke ordrebøker. Leveransene er med på å berge bedriften. Ved utgangen av 2014 var fem kilo oppdrettslaks verdt like mye som ett fat olje. NOFI hadde over halvparten av inntektene fra oljevern. I dag utgjør oljevernmarkedet under 20 prosent av inntektene.
Tok av i 2010
NOFI Tromsø ble etablert i 1978 og var den gang et datterselskap til NOFI i Bergen. Selskapet laget nøter til den stadig voksende trålerindustrien. Da torskekrisa slo til med full tyngde tidlig på 1980-tallet, la lokale investorer penger på bordet og kjøpte Tromsø-bedriften da morselskapet i Bergen ble slått konkurs. Med seg fikk de avtaler med Statoil for leveranser av oljevernutstyr.
Bedriftens oljeeventyr tok for alvor av med Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogolfen i 2010.
– Våre ansatte og vårt salgsselskap, AllMaritim AS i Bergen, jobbet på spreng i flere måneder for å bistå dem som brukte våre lenser til å samle opp oljen. Katastrofen viste at vår teknologi, NOFI Current Buster som er et system som kan opereres i høy hastighet og som separerer vann fra oljen, fungerte bra, sier daglig leder Rørtveit.
LES OGSÅ: Vellykket oljerensing
Bedriftens oljelenser er laget slik at mesteparten av innholdet i oppsamlingskammeret er ren råolje. I den enorme katastrofen ble lastekapasiteten et problem for tankskipene som deltok i oppryddingen. Andre lesesystemer leverte så mye som 90 prosent sjøvann. Tromsø-bedriftens løsning ble lagt merke til.
Fire mill. i minus
Da uroen i oljemarkedet startet siste halvår av 2014, jobbet NOFI på spreng for å dekke etterspørselen.
– I 2014 trodde vi at aktiviteten i oljesektoren skulle ta seg opp igjen. Derfor laget vi budsjetter for 2015 som i ettertid var altfor optimistiske, men som vi den gang mente var nøkterne, sier Rørtveit.
Regnskapet for fjoråret er nådeløst. NOFI gikk fra et årsresultat på fem millioner kroner i 2014, til et minus på fire millioner i 2015. Til tross for en alvorlig smell, kunne det gått mye verre.
– Med halvparten av inntektene våre fra oljeindustrien, så det mørkt ut. Dersom vi kun hadde jobbet mot oljebransjen hadde vi i dag vært styrt av banken, sier Rørtveit.
Tøff tid
Nedgangen i ordrer var tøff for NOFI. Bedriften har permittert arbeidere i fabrikken som produserer store oljelenser på Hansens i Karlsøy kommune. Ved hovedkontoret i Eidkjosen var oljevernavdelinga redusert fra over 20 ansatte, til ni. De fleste ble absorbert av de andre avdelingene i bedriften, eller forsvant ut av bedriften med naturlig avgang.
– Heldigvis var det få som ble oppsagt med reduserte ordrebøker som årsak. I sommer så det likevel mørkt ut. Vi sendte ut permitteringsvarsel til store deler av den gjenstående arbeidsstokken ved avdelingen. Heldigvis begynte markedet å ta seg opp samtidig. Derfor kalte vi tilbake varslene, sier Rørtveit, og legger til:
LES OGSÅ: Ny metode mot lakserømming
– Vi har hatt et tett samarbeid med tillitsvalgte. Situasjonen kunne endt i et blodbad. Heldigvis har vi flere bein å stå på.
Lager fiskeredskap
Fremdeles lages det nøter og garn i Eidkjosen. Torleif Andreassen og en kollega sitter bak hver sin symaskin og med et grønn, blank nylon foran seg.
– Det er et seigarn, forteller Andreassen, mens han monterer garnet.
På motsatt side av den åpne etasjen, sitter produksjonsarbeider Trond Andreassen med en metallgrind foran seg. Grinda skiller småfisk ut av trålfangster.
– Påbudt, forteller daglig leder Rørtveit.
Når myndighetene gjør endringer i et omfattende regelverk i fiskeriene, kan det skape hodepine for dem som lager fiskeredskapene.
– Å for eksempel endre tillatt maskevidde i notlin fra 50 til 52 millimeter kan gjøre at vi plutselig har et varelager med flere tonn notlin som har to millimeter for liten maskevidde, sier Rørtveit.
Samtidig er påbud fra myndigheter med på å sikre oljeverndelen av bedriften.
– Oljevernutstyr er noe som ingen vil ha i utgangspunktet, for det brukes kun når det skjer en katastrofe. Aktørene er likevel pliktige å ha utstyret, forklarer Rørtveit.
Flytebryggeideen
NOFI har mange ansatte og har blitt spesialister på plastkonstruksjoner. Selskapet hadde sitt fulle hyre med å lage laksemerder på begynnelsen av 2000-tallet. Da gikk bunnen ut av markedet og det ble en aldri så liten laksekrise.
LES OGSÅ: Nå kommer det ny havn i sentrum
– Fra å jobbe flere skift, ble det bom stopp. Da mener jeg at det ikke var en eneste ordre. En av våre produksjonsmedarbeidere mente at det måtte være mulig å lage noe annet, forteller Rørtveit.
NOFI begynte å lage byggesett av små flytebrygger til privatmarkedet. Kompetansen fra merdeproduksjonen kunne overføres. Det var enten å finne på noe nytt eller å legge ned hele havbruksavdelinga.
– Vi har ikke solgt mange av de små flytebryggene, men vi har nå store ordrer på store flytebrygger og flytekaier, sier Rørtveit.
Ved NOFIs anleggskai ligger det ei slik flytekai. Den er laget av svart plast i ”fundamentet” og har et glassfiber komposittdekke i grønt rutenett som plattform. Kaia veier 20 tonn, men ligger lett i vannet. Den kan flyttes med et lite dytt fra bryggekanten.
– Den skal straks til Svalbard, som allerede har flere hundre meter med tilsvarende kaier. De har sett fordelen med bruk av plastkaier, blant annet på grunn av isingsproblematikk, forklarer Rørtveit.
Radarkjelke
NOFI har fått flere store kontrakter på flytebrygger. Selskapet har leveransen på alle flytebryggene til gjestehavna i sentrum.
– Vi har en delekultur innad i bedriften. Dessuten har vi ansatte som brenner for jobben sin. Når vi støter på utfordringer gjør de ansattes kompetanse og innstilling det mulig å utvikle nye produkter, sier Rørtveit.
Et eksempel på bedriftens kreativitet er en radarkjelke utviklet i samarbeid med Norsk Polarinstitutt. Kjelken dyttes foran beltevogner på oppdrag i arktiske strøk. Radaren finner bresprekker før vognene kjører ned i dem.
Et annet produkt er en kajakkflytebrygge designet for å gjøre inn- og utstigning av kajakker enklere.
– Noen i padleklubben kjenner noen på NOFI. Slik ble det utviklet et produkt som de etterspør. Spesialkompetansen vår gjør at mange kaller NOFI for en godtebutikk. Du får laget det du har lyst på, sier Rørtveit.
NOFI Tromsø AS:
Etablert i 1978.
NOFI har rundt 80 ansatte, der hoveddelen er industriarbeidere og ingeniører.
Markedsområdene til NOFI er havbruk, fiskeri, vann og avløp, oljevern og en butikk på Stakkevollveien som selger arbeidsklær og verneutstyr med mer.
Omsetning 2015: 115 mill. (135, 2014)
Årsresultat 2015: -4,2 mill (+5, 2014)