I går skrev vi om tre ukjente herrer på Prostneset som illustrerer litt av problematikken som profesjonelle- og amatørhistorikere ofte står overfor når de arbeider med bilder; mangelen på navn.

Hjemme i stuen går det vanligvis greit. Man slutter seg til at det må være en grunn til at bildet er tatt og at de avbildede personene må ha hatt betydning for fotografen eller slekten.

1441 bilder

Men hva når man står overfor en samling på 1.441 bilder fra en profesjonell fotograf som Christan Hansen der de aller fleste mangler navn?

– Dessverre har vi ikke tid og kapasitet til å undersøke slike bilder nærmere, så da må vi legge dem ut som ukjente, forklarer Hilde Sørstrøm, fotoarkivar og samlingskonsulent ved Perspektivet Museum.

Hun er ansvarlig for skanning og digitalisering av bildene museet enten har samlet inn selv, fått eller overtatt fra lignende institusjoner opp gjennom årene. Deres samling med Chr. Hansens bilder er det Perspektivet selv som har samlet inn. Det fulgte ikke med en loggbok med samlingen, noe som kunne gjort identifikasjonsarbeidet mye lettere.

Mye arbeid

Med over 500.000 bilder i samlingen er det forståelig at det er mye arbeid. Ifølge Sørstrøm er museet påpasselig med å registrere alt de har av informasjon om bildet og bildene oppdateres derfor kontinuerlig.

– Vi oppfordrer jo folk til å sende e-post eller ta kontakt hvis de har mer informasjon om et bilde, og det skjer ganske ofte at vi får slike henvendelser. I tillegg bruker vi også sosiale medier for å hente inn informasjon. Med slikt arbeid er det ekstra viktig med kildekritikk, da folk kan huske feil.

Verdiløse?

– Slike bilder uten navn og informasjon, blir de ikke nesten verdiløse?

– Det vil jeg ikke si. Det kommer an på hva man bruker bildene til. Noe vil kanskje se hvordan det så ut i et område av byen, mens andre vil se på klesdrakter, sier Sørstrøm.

Hun legger likevel ikke skjul på at hun gjerne skulle hatt flere navn å dele på Perspektivets Flickr-profil hvor bildene legges ut.

Så dagens oppfordring er å ta med seg laptopen eller lesebrettet til bestemor eller bestefar eller egentlig hvem som helst i slekten som er litt historieinteressert og la dem se igjennom Perspektivets fotosamling. Kanskje kommer de over et kjent fjes?