Flertallet i kommunestyret vedtok i sitt siste møte å utsette reguleringsplanen for 455 boenheter på Åsgårdeiendommen. Utsettelsen begrunnes med at den nye arealdelen til kommuneplanen må behandles først, og at utbyggingen skal ses i sammenheng med fastsetting av markagrensa.

Overrasket arkitekt

ÅSGÅRDMARKA: Fotomontasje av planområdet på Åsgårdeiendommen. Bygningene til Åsgård sykehus ligger til venstre. Illustrasjon: Asplan Viak

– Det er respektløs. Vi har jobbet med reguleringsplanen i flere år og at denne type argumenter dukker opp så sent i prosessen, er vanskelig å forstå. Vi har forholdt oss til markagrensa, og vedtaket kom helt uforberedt på oss, sier bygg- og eiendomssjef Jan Inge Hille i Troms fylkeskommune.

Eiendommen som skal bebygges med boliger eies av fylkeskommunen og UNN. Asplan Viak, som har jobbet med prosjektet på vegne av grunneierne, var heller ikke forberedt på vedtaket.

– Det er ganske overraskende. Vi har forholdt oss til alle overordna planer, sier sivilarkitekt Hanne Skeltved i Asplan Viak.

Etterlyser fremdrift

Senest i juni purret hun kommunen skriftlig med hensyn til fremdrift i planbehandlingen, og viste til innlevert plan og flere tidligere henvendelser om fremdriften.

– Denne saken har tatt uforholdsmessig lang tid. Planen er utarbeidet i samråd med Tromsø kommune, er i tråd med kommunens overordna planer og tilrettelegger for 455 boenheter på et attraktivt område sentralt på Tromsøya. Saken bør dermed ha høy prioritet i kommunen, heter det i brevet.

UNN stiller seg også spørrende til utsettelsesvedtaket.

– Vi er veldig overrasket, spesielt siden vi har jobbet med planene siden 2009 i nært samarbeid med kommunen og fulgt alle råd i planprosessen, sier Eva Winther Knudtsen, fungerende avdelingsleder på eiendom ved UNN.

Frykter lang utsettelse

Fylkeskommunens andel av de 455 boenhetene utgjør ifølge Hille vel hundre. Han har fått henvendelser fra flere utbyggere som er interessert i kjøpe Åsgårdeiendommen, for å realisere boligprosjektet.

– Det er mange utbyggere som følger med. De har kontaktet meg i løpet av planprosessen, med tanke på å utvikle området, men ingen vil legge penger i et så usikkert prosjekt, mener Hille.

I kommunestyrets vedtak heter det også at administrasjonen bes «sørge for en helhetlig tilnærming til området sørvest på Tromsøya, hvor det legges til rette for boligbygging og også areal til ny skole inngår som en del av plangrunnlaget».

– Det finnes to skoler med kapasitet med tanke på vårt prosjekt, så vi skjønner ikke behovet for skoleutredning, sier Knudtsen.

– Bygging av ny skole er ikke prioritert i kommunens planer. Det kan bety ti års utsettelse, i verste fall. Vår plan har vært utredet i søkk og kav, blant annet har det vært gjort støyberegninger. Sammen med UNN har vi har brukt nærmere fire millioner kroner for å tilrettelegge for sentrumsnære boliger, som det har vært et ønske om. Det har kostet oss 785.400 kroner bare å behandle reguleringsplanen, sier Jan Inge Hille.

– Kommer dere til å klage vedtaket inn for Fylkesmannen?

– Vi og UNN kommer til å påklage vedtaket, sier Hille.

Markagrensa viktig

Komitéleder for byutvikling, miljø og transport, Ragni Løkholm Ramberg (Ap), var den ene av forslagsstillerne til utsettelsesforslaget da saken ble behandlet i komiteen. Hun mener at å bruke mer tid på planen nå vil hindre senere forsinkelser.

– Det er et krevende område å bygge i, særlig støyproblematikken. Det vil være uklokt å bygge opp mot markagrensa uten å ha en helhetlig vurdering. Når det gjelder ny skole må vi ikke gjenta feil som er gjort før: Å regulere for boliger uten å ta hensyn til skolekapasiteten, sier Ramberg.