Det er kommunestyrevedtaket 31. august om å utsette planen for 455 boenheter i Åsgårdmarka som får den tidligere byrådslederen til å reagere. Utsettelsen ble vedtatt med 28 mot 14 stemmer.

Innfallsmetode

Kommunestyrerepresentant Øyvind Hilmarsen mener politikerne sender helt gale signaler og at konsekvensen av vedtaket blir mindre boligbygging og enda høyere boligpriser.

– Jeg frykter for nei-holdningen Arbeiderpartiet viser med det store boligprosjektet i Åsgårdmarka. Det vil redusere boligbyggingen i Tromsø i framtida og ytterligere øke boligprisene i byen. Det er et typisk resultat av en forelda formannskapsmodell hvor politikerne stopper planer godkjent av administrasjonen. Det skjer helt på slutten av prosessen, etter innfallsmetoden, sier Hilmarsen

Flere reagerer

Som iTromsø har skrevet tidligere reagerer både Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Troms fylkeskommune, som står bak boligprosjektet i Åsgårdmarka, på utsettelsesvedtaket.

Hilmarsen er også medlem av komiteen for byutvikling, miljø og transport og mener Åsgårdmarka egner seg godt som et sentrumsnært boligprosjekt.

Oppfordrer ordføreren

– UNN og fylkeskommunen har jobbet i årevis med dette boligprosjektet, da må kommunen være forutsigbar. Prosjektet ligger i et veldig fint område hvor det kan bygges boliger sentralt og med god kollektivdekning. Det er miljøvennlig og fremtidsrettet.

Hilmarsen mener utsettelsen ikke er begrunnet godt nok og oppfordrer ordføreren til å gripe inn.

– Det er ikke slik seriøse utbyggere skal behandles. Her snur man et vedtak uten god begrunnelse og til tross for at planen er innenfor gjeldende og fremtidige planverk. Jeg mener Åsgårdmarka-prosjektet må godkjennes og jeg oppfordrer ordfører Kristin Røymo til å gripe inn og få planen på sakskartet, sier Øyvind Hilmarsen.

Bedre i andre byer

UNN og fylkeskommunen har påklaget kommunestyrevedtaket til Fylkesmannen. I likhet med Hilmarsen ber de om at planen blir behandlet slik den foreligger.

– Vi ber om at detaljreguleringen behandles, slik at fortetting med høy bokvalitet kan fortsette på Tromsøya, i tråd med prinsipper om bærekraftig utvikling, skriver de i klagen.

De viser til at Tromsø kommune har uttrykt en målsetting om å være forutsigbar og fremtidsrettet når det gjelder utvikling av byen, men at andre byer har større suksess.

– De byene i Norge som lykkes med dette for tiden, for eksempel Bodø og Drammen, kjennetegnes med at de har tydelige overordna planer som følges opp over tid, både administrativt og politisk på tvers av styresett og partier. Dette gir en forutsigbar situasjon for utbyggere, og det er mulig å få til nye grep som virkelig kan løfte byen. Slik vi ser det gjør Tromsø kommune det stikk motsatte i denne saken.

Uforståelig begrunnelse

UNN og fylkeskommunen viser også til at de har hatt en velbegrunnet forventning om at planen ville bli vedtatt fordi den er i tråd med overordna planer, og at alle kommunens råd gjennom planprosessen er fulgt.

– Planbehandlingen i Tromsø kommune fremstår som uforutsigbar når den stoppes i sluttbehandlingen, med helt ny og uforståelig begrunnelse i strid med overordna planer og vedtak. Å avslå/utsette et reguleringsforslag som er i tråd med overordnet plan er såpass spesielt at det må gis en god og gjennomarbeidet begrunnelse, skriver de i klagen.

iTromsø har forsøkt å få en kommentar fra ordfører Kristin Røymo, men har så langt ikke lykkes.

iTromsø 22. september 2016.