Siden våren 2015 har arbeidet med Kvitebjørn Varmes energigjenvinningsanlegg pågått ved Remiks. Samtidig har de gravd ned kilometervis med fjernvarmerør på Tromsøya. Med sine utvendige silorør ser anlegget nesten ut som en romstasjon fra utsiden, men det blir høyst jordnære aktiviteter på innsiden.

To ovnslinjer

Fortsatt jobber montører høyt og lavt med to ovnslinjer i det fem etasjers høye bygget, men om ikke lenge skal det gjennom en testfase før anlegget settes i full drift neste år.

– Vi skal ha prøvebrenning av anlegget 20. november. Vi starter med treflis for å kjøre inn anlegget og justere temperaturer. Målet er å være i full drift med forbrenning av restavfall fra april 2017, sier daglig leder Trude Ørpetvedt i Kvitebjørn Varme.

VARMT: Restavfallet forbrennes med en temperatur på 850 grader. Varmen varmer opp vann som sendes i rør til boliger og næringsbygg.

Inni det enorme energigjenvinningsanlegget har danskene som har levert anlegget montert to separate ovnslinjer. Begge kjøres parallelt, og dersom det ene skulle svikte, tar det andre over for at det alltid skal leveres fornybar varme på fjernvarmenettet.

LES OGSÅ: Folkemøte om nytt avfallsdeponi

850 grader

Ørpetvedt og resten av administrasjonen til Kvitebjørn Varme på 14 ansatte skal også flytte inn i nybygget. Hun gleder seg til anlegget kommer i drift, og er klar på hva jobben går ut på.

– Jeg storgleder meg. Det å jobbe med denne type prosjekt er både lærerikt og spennende samtidig som det er nyttig for miljøet vårt. Jeg bruker mye tid på følge opp at våre underleverandører leverer på tid, kost og i henhold til de krav vi har satt til anlegget vårt. En av oppgavene mine fremover er å få omverdenen til å forstå fordelene med fjernvarme for både miljøet og for kundene slik at flere knytter seg til.

«TERMOSER»: – To av siloene fungerer egentlig som termoser og sørger for at vi har oppvarmet vann til enhver tid, sier Trude Ørpetvedt.

De to gigantklørne i energigjenvinningsanlegget skal sørge for at det brennbare restavfallet fra husholdninger og næringsliv mates inn i de to ovnslinjene, sånn at det kommer varmt vann ut i den andre enden av anlegget. Underveis i prosessen brennes avfallet med en temperatur på 850 grader, vann oppvarmes i de to ti megawatts kjelene og blir til nyttig fjernvarme, mens avgasser renses grundig før de sendes opp og ut gjennom ei 60 meter høy pipe.

Unikt anlegg

– Nå anlegget er oppe og går blir det en merkedag for miljøet, da blir det slutt på transport av restavfallet til Sverige. Når jeg putter restavfallet i søppelposen hjemme kan jeg samtidig tenke over at det blir til energi og varme i Tromsø, sier Trude Ørpetvedt.

RENT: – Det som kommer ut pipa er helt rent etter å ha vært gjennom en renseprosess, sier Trude Ørpetvedt.

Plasseringen av anlegget på tomta ved siden av Remiks er ikke tilfeldig valgt. I stedet for å sende restavfallet med trailer til Sverige, vil det havne i nabobygget i stedet. Remiks må betale for å bli kvitt restavfallet.

– Det er ganske unikt å ha et anlegg så nært at vi ikke behøver forurensende og kostnadsdrivende mellomtransport, mener Ørpetvedt.

Remiks kverner restavfall før det sendes på transportbånd gjennom en lukket gangbru til en svær hall hos Kvitebjørn. Her jobber de to nevnte, automatisk styrte, gripeklørne med å løfte restavfallet inn i forkant av de to ovnslinjene.

To sorter aske

– Varme i gulvet og et fukteanlegg gjør at avfallet får riktig temperatur og konsistens før forbrenning. Det blir omtrent luktfritt her i hallen, alt av avgasser dras inn i ovnslinjene som primærluft. Høyt opp på veggen i hallen er vinduet til kontrollrommet hvor arbeidsprosessene til energigjenvinningsanlegget og fjernvarmenettet overvåkes fra pc-skjermer. Gripeklørne kan styres manuelt dersom det blir behov for det.

LUFTKANONER: Det er det danske firmaet Weiss som har levert og montert energigjenvinningsanlegget. Bildet viser luftkanoner som er en del av renseprosessen, som gjør at slagg og aske løsner fra ovnen.

Flygeasken og bunnasken som blir igjen etter forbrenningen gjennomgår separate prosesser på sin vei ut av anlegget. Av et tonn restavfall blir det ifølge Ørpetvedt 250 kilo aske. Flygeasken samles i en silo på utsiden av anlegget, før det fraktes i tankbil til deponi i Mo i Rana. Bunnasken renses for metaller før det ender i et rom hvor det skal lastes over i containere og kjøres til nytt deponi på Kvaløya.

Gjør seg avhengig

Norges Miljøvernforbund har akseptert etableringen av forbrenningsanlegget på Skattøra. Regionleder Ørjan Holm i Norges Miljøvernforbund mener det er bedre å behandle avfallsproblemene lokalt fremfor å eksportere dem til Sverige.

– Vi sa betinget ja til forbrenningsanlegg fordi vi mente restavfallet like godt kunne brennes her, i stedet for å sende det til Sverige til forbrenning. Men ved forbrenning gjør man seg avhengig av avfall, og etter hvert vil det også komme avfall andre kommuner til Tromsø, sier Holm.