Ifølge Aas var det i tiden etter 22. juli 2011 høy sensitivitet for alt som kunne knyttes til Anders Behring Breivik, slik som korsfarer-symbolikk.
– I 2012 ville det trolig blitt en eller annen form for reaksjon. At det ikke skjer i 2016, tar jeg som et tegn på at en bedre forståelse av ytringsfrihet har modnet debatten – i positiv forstand, sier Wessel-Aas til iTromsø.
Han er av flere regnet for å være en av de mest erfarne medierettsadvokatene. Han har arbeidet med ytringsfrihet, personvern, opphavsrett og menneskerettigheter, og prosedyre om slike saker i domstolene, siden 1995, blant annet som advokat i NRK i 12 år.
Wessel-Aas mener det er en klar utvikling i de forskjellige debattene som har rast på sosiale medier, for eksempel rundt flyktningkrisen, terrorhandlinger i Europa og hijab-debatten.
– Folk klarer nå i større grad å skille hva man er uenig i, istedenfor å rope om at nå må meningsmotstanderne stanses, miste jobben eller straffes. Det er helst der vi bør være, mener jeg. Så får vi heller slå ned når noen bryter loven, sier Wessel-Aas.
Politikere oppfordret ansatte til debatt
Jarle Heitmann (Ap) og Ingrid-Marie Kielland (SV) var i juni med på å legge fram en interpellasjon i kommunestyret. Den oppfordret kommunens ansatte til å delta i den offentlige debatten.
– Selv om jeg er uenig i innholdet som ble delt i dette konkrete eksempelet, er handlingen vernet av ytringsfriheten. Dersom innholdet ikke får konsekvenser for det arbeidet som skal utføres, bør kommunen være svært forsiktig med å be en ansatt om å fjerne noe fra sosiale medier, sier Jarle Heitmann til iTromsø.
Kielland påpeker at ytringsfriheten er der for å beskytte ytringene som flertallet ikke liker.
– En kan gjerne kritisere ytringer, men det er viktig å verne om retten til å komme med dem, sier Kielland.
Til det konkrete eksempelet, har hun følgende å si.
– Nettopp fordi det er en type ytring som politiske parti vil ta avstand fra, er det desto viktigere å hegne om retten til å ytre meninger som er annerledes enn hva som til enhver tid er den politiske konsensusen – så lenge ytringene ikke rammes av lovverket, sier Kielland.
Administrasjonssjef Britt Elin Steinveg har nesten 7.000 ansatte, med nesten like mange Facebook-kontoer.
– Våre retningslinjer sier at en ansatt som hovedregel er en privatperson på sosiale medier, og Tromsø kommune verdsetter ytringsfriheten høyt, sier Steinveg.
– Hva om den aktuelle posten hadde kommet fra deg?
– Som administrasjonssjef er jeg en offentlig person, og det stilles dermed andre krav. Uansett må hvert enkelt tilfelle på sosiale medier vurderes i sin egen kontekst, sier Steinveg.
– Folk er livredde for å si noe «skeivt»
Den kommunalt ansatte mellomlederen, som ufrivillig har fått Facebook-delingen sin som eksempel i denne saken, er delvis enig i påstanden om at debatten har modnet de siste årene.
– Ja, det vil jeg si meg delvis enig i, men mitt inntrykk er at mange ikke tør å si noe som helst offentlig i for eksempel hijab-debatten nå nylig, sier den ansatte som
ber om å få være anonym.
Den ansatte mener at ytringsfriheten er under angrep.
– Folk er livredde for å si noe «skeivt». Spesielt når det dreier seg om islam. Da tror jeg folk kvier seg. Stemningen blir fort amper når man snakker om at burka og hijab er et middel for å undertrykke kvinner i den muslimske verden, sier den ansatte.
– Hva synes du om de klare signalene rundt ytringsfrihet fra Tromsø kommune?
– Det synes jeg er positivt. Om de skal begynne å nekte ansatte å uttale seg, rokker vi med noe grunnleggende i det norske samfunnet.
– Mener du bildet du delte fra «Norge fritt for islam» også kan deles av for eksempel en rektor ved en barneskole?
– Ja, det synes jeg. Stillingen som rektor bør ikke være til hinder for å uttale seg islamkritisk, sier den ansatte.
– Korsfarersymbolikk ble brukt av Anders Behring Breivik. Tenkte du at noen kunne oppfatte Facebook-posten i den sammenhengen?
– Nei, det har jeg ikke tenkt på en gang, sier den ansatte, og understreker at handlingene 22. juli 2011 er noe han tar avstand fra.
– Men det er folk i debatten som ikke forstår galskapen i det han gjorde.
– Et tegn på endring
Administrasjonens og politikernes respons mener advokat Wessel-Aas er et produkt av de pågående debattene, blant annet rundt ytringsfrihetens grenser.
– Jeg tror at svarene fra kommunen ville vært litt annerledes i 2012, enn i dag, men samtidig synes jeg det er bra, for de har evnet å skille mellom det som er straffbart og det som de eventuelt selv måtte være uenige i. De klarer å se at det er en personlig sak. Det er tegn på endring og modning i samfunnet, hevder Wessel-Aas.
Den kommunalt ansatte har en klar oppfatning om hvordan man bør opptre som ansatt i kommunen.
– Jeg har ingen bånd på meg i sosiale medier eller andre steder. I kommunen handler det om å behandle folk på en skikkelig måte og ha en god dialog. Vi skal tjene borgerne i byen. Jeg kan si hva jeg vil, men man skal oppføre seg, sier den ansatte.
– Ekstrem takhøyde er bra
iTromsø-kommentator Egon Holstad frykter et samfunn der alt pakkes inn i bomull.
Holstad lever av å ytre seg, og mener således at vi skal ha en helt ekstremt høy takhøyde for hva som skal være lov å ytre.
– Trusler og oppfordringer til vold er uansett ulovlig og straffbart, men hva man generelt mener i form av ord og tegninger skal vi være forsiktige med å forby. Jeg er mer redd et samfunn der man polstrer retoriske ubehageligheter inn i bomull, enn jeg er et samfunn der alle kan si hva de vil, sier kommentatoren, og fortsetter:
– Så kan man heller kalle det usmakelig, dustete eller graverende når man mener det er dét.
Holstad advarer folk mot å tro at de tvitrer eller ytrer seg, alltid er på vegne av seg selv, bare for at de gjør det på fritida si.
– Er du offentlig ansatt, politiker eller for den saks skyld jobber som journalist, er du i stor grad også det på sosiale medier, og det er sjeldent uklokt å tenke seg om en gang ekstra før man blåser ut sine meninger for offentligheten.