– Det gjorde de, for fru Anna har stadig omgangskrets siden hun er blant dem som setter pris på yngre årganger, skriver Bladet Tromsøs nyhetsredaktør på den tiden, Kjell Larsen, under pseudonymet «Jules».
Han vågde med andre ord ikke annet enn å etterkomme fru Annas ønske om forhåndsomtale, men dristet seg til et «postfestum» publisert 20. mai 1985.
Kaker og portvin
Hans inntrykk av fru Anna Olufine Rønning (1895–1986) bekreftes i dag av hennes barnebarn, Trygve Rønning.
– Hun kjente jo alle som var verdt å kjenne og inviterte gjerne til kaker, snitter og en liten portvin. Også var hun et bybarn som måtte daglig til byen.
LES OGSÅ: Fangsten som skapte byen (for abonnenter)
At hun satte pris på yngre årganger, kan han også bekrefte.
– I det huset var de vant til at folk lekte ute så de sa ikke så mye på det. Ikke engang da vi akte fra Dramsvegen, ned Elvegata og helt ned til Nansensplass. Da satte vi ut vakter for vi hadde jo en veldig fart da vi kom ned bakken. Også «huka» vi bussen med glatte sko. Det var også populært, fortsetter Rønning.
Farfaren bygde huset
Huset fru Rønning bodde i var bygd av hennes farfar, Arne Willumsen (1819-1858). «Jules» beskriver huset som en «virkelig gammel bygård med mye fint innhold»
– Et slags bruksmuseum fra tidsrommet mellom og bak to store kriger, skriver han.
LES OGSÅ: Første tromsøværing på Everest (for abonnenter)
Men på slutten av 80-tallet takket familien for seg i Storgata, solgte huset og flyttet opp til kveldssola oppe på øya.
– Det var ingen idyll i Storgata lenger da. Det var voldsom trafikk og det hendte seg at biler kolliderte i ytterveggen, sier Rønning.
Stålkontroll
Da var en epoke over i Storgata, selv om den vel egentlig tok slutt i 1986. Da døde nemlig fru Anna. På det tidspunktet bodde sønnen Ivar og familiens hans i husets andre etasje.
– Dagen før hun døde sa pappa at jeg måtte gå ned til henne og ta farvel. «Skal hun noen steder?», spurte jeg. Da hadde hun bestemt seg for å dø. Da jeg tok farvel med henne sa hun at «det er ikke sikkert vi snakkes i morgen», og så døde hun den natta i sin egen seng. Hun var en dame med stålkontroll til det siste, sier Trygve Rønning.