Rudaa har vært gjennom mye i løpet av sitt 46 år lange arbeidsliv, og de siste ti årene har han vært fylkesdirektør i Nav Troms. Nå er han snart klar for å legge arbeidslivet på hylla og tre inn i pensjonistenes rekker.
– Jeg gleder meg, men samtidig har jeg litt blandede følelser. Jeg er trygg på avgjørelsen, men det føles litt rart noen ganger likevel. Jeg tror alle som kommer til dette punktet i livet føler på at det er litt merkelig. Hva skjer nå, liksom?
– Ja, hva skjer nå?
– Jeg føler fortsatt at jeg har noe å bidra med, og jeg håper det er noen som kan gjøre nytte av noe av den kompetansen jeg har. Jeg har vært med i en arbeidsgruppe for nye regioner i Nav, og jeg skal være med på å ferdigstille det arbeidet i løpet av tre måneder. Jeg har også lovet å skrive Norsk leirskoleforenings historie sammen med en kamerat, så noen planer har jeg jo. Jeg tenker å ta litt igjen for alle de årene jeg har jobbet og jobbet og jobbet, ved å bruke mer tid sammen med familien. Kanskje kan jeg hente noen barnebarn i barnehagen, følge Odin (5) på fotballtrening og sånt. Litt vedlikeholdsarbeid venter vel også…
– Når bestemte du deg for å gå av?
– Det var i sommer. Mange av dem jeg kjenner har allerede gått av med pensjon, og da de kom på besøk på hytta i sommer reklamerte de veldig for hvor bra det var. Det var ikke måte på hvor fint de hadde det, og de skjønte ikke hvorfor jeg skulle presse på og jobbe videre. I tillegg tenker jeg at dette er et veldig riktig tidspunkt å gå av på, både for meg og for Nav. Jeg har vært leder her i over ti år, og når jeg nå har fylt 67 år, tenker jeg at organisasjon fortjener at andre friske krefter tar over. Men det blir jo litt vemodig å gå ut på siste arbeidsdag, det er klart.
– Du har vært innom veldig mye i løpet av arbeidslivet. Du har vært både leirskolelærer, skolesjef, høyskolelektor, trygdesjef, rådmann og sist fylkesdirektør. Hva har du trivdes best med?
– Det er vanskelig å sette de jobbene opp mot hverandre. Jeg har vært privilegert med et rikt arbeidsliv og har stort sett fått lov å jobbe for mennesker hele livet. Jeg trivdes veldig godt som leirskolelærer, og hvis jeg skal trekke fram noe, så er det nok den jobben som har vært best for kropp og sjel. Det har på mange måter vært en veldig fin jobb å ha i ryggsekken gjennom hele livet.
– Du har vært leder i mange av jobbene du har hatt. Hvorfor har du higet etter lederstillingene?
– Ja, jeg har merkelig nok vært leder i 30 av mine 46 år i arbeidslivet. Jeg liker å organisere, administrere og se at ting skjer. Utover det vet jeg jaggu ikke. Det er jo ikke jeg som har tilsatt meg selv som leder, så det må vel kanskje noen andre svare på.
– Hva ser du stoltest tilbake på fra din tid i Nav?
– Fra 2006 til 2016 har folketallet i Troms økt med syv prosent. Samtidig har arbeidsstyrken økt mer enn folketallet, og antall uføre har gått ned. I 2006 var det 12.800 uføre i Troms, i dag er tallet på 11.900 til tross for at folketallet har økt. Også sykefravær og antallet på AAP er blitt lavere. Det føles bra å se tilbake på dokumentasjon som viser at det vi holder på med fungerer. I tillegg er jeg veldig stolt over kollegene mine. Da jeg startet i 2006, var hovedoppgaven å sette opp Nav-kontorer i alle kommuner. Det Nav-lederkorpset som er satt opp i Troms er et knakende godt lag som står på og gjør gode jobber for befolkningen i sine kommuner.
– Det siste året har du vært en del av en rettssak som har gått i både tingretten og lagmannsretten. Hvordan har du opplevd å stå i det?
– For det første er det viktig å huske at Nav vant saken i begge instanser. Ofte er sånne saker større utenfor organisasjonen enn innenfor organisasjonen. Det kjennes litt vanskelig, for noen ganger kunne jeg tenke meg å gå ut og si mer, men som leder kan man ikke gjøre det når det dreier seg om personalsaker. Dette ble en trist sak som jeg synes har fått ufortjent mye oppmerksomhet. Samtidig vil jeg si at den drukner i gladsaker innad i Nav, som jeg oppfatter at folk på kontorene i Troms er mer opptatt av.
– Det er en liten måned igjen til du har din siste arbeidsdag. Føler du deg klar for å bli pensjonist?
– Ja, det gjør jeg. Jeg gleder meg til å kjenne litt på pensjonistlivet og kunne bruke mer tid på familie, barn og barnebarn. For ti år siden kjøpte vi en rorbu i Lofoten, og jeg gleder meg enormt til å tilbringe mye tid der.
