Bybildet

Den melankolske lege

Amtslege Christian Heinrich Nissen (1801–1866) setter fremdeles sitt merke på Tromsø. Det er nemlig takket være ham vi fikk navnene Charlottenlund og Doktordalen.

DOKTORGÅRDEN: Dette klassiske bildet fra Tromsøs historie viser Storgata 88 (gården helt til venstre) på 1890-tallet. Da var det Johs. Holmboes kolonialhandel som holdt til her. I dag er det kjent som Brillehuset. Bildet er gjengitt med tillatelse fra Perspektivet Museum. Foto: Jørgen Wickstrøm/ PEM-BYM-00065  Foto: Jørgen Wickstrøm

pluss

9. mars 1866 ble den avholdte amtslege Christian Heinrich Nissen funnet død ikke langt unna sitt landsted på Charlottenlund. Det lille dalsøkket nedenfor landstedet hans, tidligere kalt Karl Østlending-bratta, ble deretter kjent som Doktordalen.

Gjestfri og kultivert

Ifølge folkesnakket led Nissen av depresjon, eller melankoli som det het da, de siste årene av sitt liv, men historien beretter også om en avholdt distriktslege som fikk gjort mye godt for byen.

AMTSLEGE: Christian Heinrich Nissen. 

Nissen som var født i den tyske byen Wilster i Holstein, kom til byen i 1840 sammen med sin kone «Fayette» Hendrine Georgia Ørbech (1806–1884) og sønnene Christian Poul og Adam Vilhadt. Nissen var utdannet veterinær fra København med norsk medisineksamen. Paret tok bolig i Storgata 88 og Nils Arne Ytreberg kan fortelle om et «gjestfritt og kultivert hjem.»

Ordnet opp

Helsevesenet som Nissen ble satt til å styre over var mangelfullt og byens sykehus var for lite og gjerne fylt opp av fattige og sinnssyke. Nissen mente for øvrig at det var langt bedre at de «vanvittige» fikk være på sykehuset fremfor at de ble oppbevart i kasjotten.

Sakte, men sikkert fikk Nissen ordnet opp i flere forhold. I 1851 beordret Nissen bedre renhold av byens gater. Det var primært et privat anliggende, men når avfallet som ble slengt i bakgatene førte til stank, rotter og smitte, ble det i aller høyeste grad et offentlig anliggende. Derfor skulle alle huseiere holde rennesteiner, fortau og halve gatebredden i orden og ukentlig feie for egen dør. Samme år ble det også søkt om byggegrunn for byens nye sykehus.

DOKTORDALEN: På dette flybildet fra 1960 ser vi Doktordalen øverst. Helt oppe til venstre kan man også skimte hoppbakken, den som ungene i nabolaget nå kaller for Himalaya. Nedenfor Dramsvegen (som går tvers igjennom øvre del av bildet) ser vi Grøholt. Bildet er gjengitt med tillatelse fra Perspektivet Museum. Foto: Fjellanger Widerøe/ PEM-FWI-10330 

Familien

På hjemmebane var både herr og fru Nissen interessert i kunst, kultur og politikk, noe som smittet av på parets seks barn. I Tromsø er det naturlig nok Charlotte Amalie (1842–1897) som er mest kjent, men utenfor byen må nok hun se seg slått av storebror og stortingspolitiker Adam Egede Nissen (1837–1866) som ble innvalgt både for Venstre og Arbeiderpartiet på begynnelsen av 1900-tallet før han gikk over til Norges Kommunistiske Parti hvor han satt som formann i mange år.

Og det varmet nok et farshjerte da hans eldste sønn, Christian Poul Egede Nissen (1835–1891) i 1863 ble ansatt som byens sykehuslege.

Kilder: Lokalhistoriewiki.no, Ytreberg, DigitaltMuseum.no, «Tromsø gjennom 10.000 år»