– Du fikk Homofrydprisen under Tromsø Arctic Pride. Forventet?

– Det var mildt sagt en overraskelse. De lurte meg ned dit med at jeg trodde at jeg skulle prate om hiv-situasjonen i nordområdene. Min idé var å prate om hvordan grep man sammen kan gjøre for å forebygge hiv ytterligere i vår landsdel, og gi dem en oppdatering på hiv. Men jeg ble litt satt ut når jeg fant ut at akkurat det ikke var tilfellet. Jeg kan jo tenke meg at jeg og mine kollegaer her på «infeksjon» har forsøkt å gi pasientgruppa «hiv positiv» en trygghet. Og at de oppfatter at vi her gjør jobben vår bra. Det er selvsagt veldig hyggelig.

– «Uredd» er noe juryen beskriver deg som. Kjenner du deg igjen i den påstanden?

– Jeg er vel kjent for å si fra, men jeg prøver alltid å være dannet. Skal man få gjennomslag må man spille etter gjeldende spilleregler.

– Du blir omtalt som en «ildsjel». Hva tenker du om den tittelen?

– Da blir jeg vel oppfattet fort som en engasjert person. Dette oppleves som en doktor for mine pasienter, men også for mine kollegaer eller studenter.

– Er du fornøyd med alt du har fått til her?

– I forhold til det jeg og mine kolleger har fått til på «infeksjon» er det mye bra, men man kan alltid bli bedre.

– Hvordan har veien din vært fram til der du er i dag?

– Jeg kom til Tromsø i 1989 for å studere, hadde permisjon fra studiet hvor jeg jobbet med difteriepidemien i Russland. Dette tok jeg etter hvert en doktorgrad på. Etter turnustjeneste i Tromsø har jeg jobbet på UNN, først på mikrobiologen, siden indremedisin og infeksjon. Det har vært en del av jobben min å bygge opp et team som ivaretar fagfeltet og påser at pasientene får en god behandling.

– Men hvor langt har man kommet nå når vi snart skriver 2017?

– Jeg tror det er bra å både være pasient, men også ansatt på «infeksjon», og det er det viktigste for meg.

– Man hører ofte at det vanligste problemet i verden er at folk ikke tester seg. Hva er det største problemet verden står ovenfor nå?

– Hiv er en dødelig sykdom for dem som ikke får behandling. Vi anslår i dag at mellom 35 og 40 millioner lever med hiv i verden og 15 millioner av dem får behandling. Dette betyr at vi fremdeles har en jobb å gjøre.

– Enn i Nord-Norge?

– I Norge og i vesten er det rimelig bra. Mellom 500 og 700 i Norge er ikke kjent med sin hiv-status. Jeg vil tippe siden tidlig 80-tall har vi diagnostisert nesten 6.000 tilfeller i landet, med cirka 250–300 nye tilfeller årlig. Men får du diagnostisert hiv her i landet får du også tilbud om behandling.

– 1. desember er det hiv/aid-dagen. Hva må vi nordmenn rette fokus mot da?

– Jeg er opptatt av at vi har kommet så langt i dag med kunnskapen om hiv. Vi vet hvordan den smitter, vi vet at hvis pasientene står på behandling og er tilstrekkelig behandlet, så er hiv praktisk talt ikke smittsomt. Dette er viktig kunnskap å få ut til den generelle befolkning, økt kunnskap er med på å redusere stigmatiseringen og diskriminering flere hivpositive opplever i samfunnet i dag.