Det har vært steile fronter mellom partene havnearbeiderstreiken i tre år. Sjøstriden munner ut i at havnearbeiderne krever fortrinnsrett til losse- og lastearbeid i henhold til ILO-konvensjon 137, som er innarbeidet i deres tariffavtale. Dette for å hindre sosial dumping og bruk av billig utenlandsk arbeidskraft i havnearbeidet.

I dag er i alt 60 havnearbeidere i Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) tatt ut i streik, 12 av dem i Tromsø.

– Vi betaler dem tilnærmet lik nettolønn. Vi har et ansvar for å gjøre opp for det lønnstapet de har hatt, sier forbundsleder Lars Johnsen, og legger til at det er spesialtrekk fra utbetalingene for arbeid utført.

– I den grad de ennå får oppdrag. Problemet er at vi i liten grad kan disponere de streikende til oppdrag utenfor kai.

400.000 kroner årlig

De samlede kostnadene for forbundet er månedlig rundt to millioner kroner. Årlig får de 60 arbeiderne i gjennomsnitt 400.000 kroner hver fra forbundet.

NTF betaler selv for utgiftene dette medfører gjennom et eget streikefond. Det er altså ikke LOs streikefond, som i 2013 passerte én milliard kroner, som dekker lønnskostnadene for de streikende.

– Vi kan holde streiken gående lenge, for å si det sånn. Streiken medfører ingen økonomiske problemer for oss, sier Johnsen, og fortsetter:

– Det tærer på folk som har familie å forsørge å stå midt oppi en slik langvarig konflikt. Å gå sånn i lang tid er ingen god følelse. Da må vi gjøre det vi kan.

Johnsen ønsker ikke å avsløre hvor stort fondet er.

Nødvendig med full lønn

Streiken i Tromsø losse- og lasteforening, som er en del av NTF, startet i slutten av 2013, da alle 12 medlemmer ble tatt ut i sympatistreik med havnearbeiderne ved Risavika havn.

Da streiken begynte, fikk medlemmene 350 kroner dagen fra NTF og 100 kroner fra LO for å klare seg.

Etter et halvt år, da man innså at konflikten ville ta lang tid å løse, ble det besluttet av NTFs landsstyre å gå inn og dekke hele inntektstapet.

– Det var nødvendig for at vi i det hele tatt skal få det til å gå rundt mens vi streiker. Vi har regninger å betale, og alle skjønte på det tidspunktet at streiken kom til å bli langvarig, sier leder for Tromsø losse- og lasteforening, Geir Ingebrigtsen.

Ser fremover

Siden 2013 har NTF og LO vært gjennom flere forhandlingsrunder med NHO for å forsøke å finne en løsning på den betente konflikten, men så langt har forhandlingene ikke ført fram.

I april tapte havnearbeiderne i EFTA-domstolen. Der ble det slått fast at avtalefestet fortrinnsrett til arbeid strider med EU-retten.

Saken er nå tatt til Høyesterett.

LES OGSÅ: «Hva er lovlig havnearbeid i Tromsø?»

Dersom Høyesterett ikke gir havnearbeiderne medhold, mener LO og NTF at dette vil stride med norsk grunnlov og forutsetningene for at LO gikk med på å støtte EØS-avtalen, nemlig at norske tariffavtaler, lover og ILO-konvensjoner skal gå foran EØS-avtalen dersom det oppstår konflikter i norsk arbeidsliv.

"En tilsidesettelse av Rammeavtalen er et inngrep som strider mot Grunnloven §101 sammenholdt med EMK artikkel 11 og andre menneskerettskonvensjoner Norge er bundet av," skriver NTFs advokater, Håkon Angell og Lornts Nagelhus.

– Jeg tror det vil gå vår vei i retten. Hvis vi ikke får medhold, vil det få enorme konsekvenser for norsk arbeidsliv, sier Ingebrigtsen.