Fiskerne og miljøvernerne sier nei til olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Nå har de fått Arbeiderpartiet i Troms med på laget. Et svik mot velferden, industrien og landsdelens muligheter, mener egne partikolleger, næringslivet og Høyre.

Troms Arbeiderparti valte å si tydelig nei til konsekvensutredning og en eventuell åpning av de oljerike områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det skuffet mange.

«Ja, jeg er skuffet over vedtaket i Troms Ap. Dette er noe jeg tror fullt og helt på, og jeg forundres over at unge mennesker kan være så skråsikre på at olje- og gassutvinning er noe som er skummelt og farlig, uten vilje til å få alle fakta på bordet. Vi har ny teknologi nå, som kan gi oss nye svar på gamle spørsmål. Jeg blir skremt av å se hvilke såkalt «fakta» som florerer blant folk, blant annet forestillingen om at oljeriggene skal stå i fjærsteinan og ødelegge utsikten for turistene. Milde himmel,» skriver Harstad-ordfører og Ap-kvinne, Marianne Bremnes, i et innlegg på sosiale medier.

Reaksjonen til Kent Gudmundsen, Troms Høyres stortingskandidat og en av dem som kjempet for konsekvensutredning i 2013, er kanskje ikke like overraskende.

– Jeg synes det er nedslående å se at et så stort parti som Ap ikke velger å søke kunnskap og forsøke å skape best mulig grunnlag for verdiskaping og trygging av velferden. En ting er at de svikter landsdelens industrielle muligheter, men de motarbeider også mulighetene for å bygge lønnsomme og trygge arbeidsplasser og bedre beredskap langs kysten, sier Gudmundsen, som var en av dem som kjempet for utredning av områdene da Høyre gikk inn i regjeringsforhandlinger med Frp og støttepartiene for tre år siden.

OPTIMIST: Høyres Kent Gudmundsen ønsker olje- og gassvirksomhet velkommen, og tror det vil bety mye for Tromsø og landsdelen. Her sammen med fiskeriminister Per Sandberg (Frp) da de besøkte Tromsø for å presentere forslaget til neste års statsbudsjett.

Han og partiet har i lang tid hatt en visjon om et oljesmurt Nord-Norge, men med antydninger til et skifte i Ap, kan det se ut til at drømmen faller i fisk.

Sjøslaget om oljen

Sjøslaget vi nå ser utspille seg i nordnorsk politikk, mellom oljemotstandere og -forkjempere, har røtter i en betent debatt som strekker seg 40 år tilbake i tid.

Fredvang

På midten av 70-tallet ble det først et tema å åpne for oljevirksomhet utenfor naturperlene i nord. De som fryktet for konsekvensene det ville ha for miljøet, sto steilt på at dette var uaktuelt, mens olje- og gassnæringen var pådrivere for å starte utvinning.

Først i 2001 vedtok Bondevik-regjeringen, i Sem-erklæringen, å verne de sårbare områdene utenfor Lofoten og Vesterålen i fire år. Stortinget sluttet seg til dette.

Da Stoltenbergs andre regjering overtok makten i 2005, startet arbeidet med den første regionale forvaltningsplanen for norske havområder, noe som endte med at de omstridte områdene igjen fikk et midlertidig vern mot olje- og gassvirksomhet.

Vernet ble videreført fram til 2011. Da gjorde de rødgrønne det klart at et varig vern for Lofoten og Vesterålen ikke lenger var aktuelt. Til jubel fra oljeindustrien.

LES OGSÅ: «Vil konsekvensutredningssaken føre til skilsmisse mellom LO og Arbeiderpartiet?»

Årene gikk, men det ble ikke åpnet for å konsekvensutrede områdene, selv om oljeforekomstene ble nøye kartlagt og kunnskap om området samlet inn.

Oljeindustrien jublet ikke like høyt lenger. Flere av selskapene som hadde etablert lokalkontorer i regionen, bestemte seg for å stenge disse ned. Det ville ta lang tid før man kunne gå i gang med oljevirksomhet, sa de.

Håpet blomstret dog opp igjen da de borgerlige fikk flertall ved stortingsvalget for fire år siden. Både Høyre og Frp var uten forbehold for konsekvensutredning. Saken holdt imidlertid på å velte regjeringssamarbeidet før det hadde begynt. Venstre og KrF, som Høyre og Frp søkte parlamentarisk støtte fra, krevde utsettelse av konsekvensutredningen. Et ultimatum de vant fram med.

– Et svik mot velgerne og oss som bord i nord, sa tidligere næringsminister og daværende fylkesrådsleder i Nordland, Odd Eriksen (Ap).

Eriksen var ikke den eneste som var skuffet. Lokale Høyre- og Frp-politikere fra Tromsø i nord til Bodø i sør så seg – i likhet med Erna og Siv – nødt til å bite i det sure eplet. Og det smakte alt annet enn godt.

– Dette smerter oss, det skal vi ikke legge skjul på, sa Siv Jensen til NRK etter forhandlingene.

Hva sa Troms Ap nei til?

Nå nærmer det seg igjen valg, og som sist, begynner partiene å posisjonere seg. Akkurat som ved forrige valg, er petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja igjen et stridsspørsmål.

Troms Ap har, etter flere år med åpenhet for konsekvensutredning, snudd fullstendig i saken, mens Høyre ønsker aktiviteten, arbeidsplassene og teknologien hjertelig velkommen.

Men hva er det egentlig partiene tar stilling til?

Ifølge en rapport fra LO og interesseorganisasjonen Norsk olje- og gass, ligger det i de aktuelle områdene verdier for mellom 500 og 1000 milliarder kroner. Under en eventuell utbygging for oljevirksomhet, vil det i startfasen gi mellom 400 og 1.100 arbeidsplasser.

– Det vil være av fundamental betydning for fremtidas velferd i Norge, sa direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til NRK tidligere år.

På den andre siden er områdene unike i verdenssammenheng, noe Havforskningsinstituttet og Naturvernforbundet gjentatte ganger har understreket.

Sild, sei, hyse og verdens siste, store torskebestand gyter i havet. I dypet, langs den tynne kontinentalsokkelen, er det flere sårbare arter og korallrev. Hval og sel jakter der. På øyer, skjær og i fjellsidene hekker store sjøfuglbestander.

Oljeutvinning i områdene kan med andre ord få svært uheldige konsekvenser dersom noe går galt.

Reine Foto: Jakob Nilsson-Ehle

I første omgang ønsker for-siden en konsekvensutredning. Å hente inn informasjon om områdene slik at man kan se nærmere på følgene av olje- og gassvirksomhet i området.

Starten på en åpningsprosess, roper mot-siden.

– Det er først og fremst kunnskapsløst. Det vi er for, er å hente inn kunnskap om aktivitet i området som gjør at man kan ta ei beslutning på om man skal gå i gang med boring eller ikke, tordner Høyres Kent Gudmundsen med harmdirrende røst.

Troms Ap, Naturvernforbundet og andre motstandere, mener imidlertid all kunnskapen man trenger, foreligger.

– Det er ikke nødvendig å hente inn mer kunnskap. Vi vet allerede hvor sårbart området er, kontrer Tromsø Aps Brage Sollund, som i en årrekke har vært en av få nei-stemmer i partiet.

Til sammen er det så langt samlet inn over 90 rapporter om områdene.

I 40 år har debatten, som den proverbielle Sisyfos' stein, rullet opp og ned årenes bølgedal, men alltid ender den i den samme prinsipielle uenighet: Lønnsomhet kontra miljøhensyn.

Ringvirkninger og vekst

Men om man ser bort fra skyttergravene på hver sin side av oljebrønnen og tar fram spåkula: Hvordan vil en eventuell utbygging påvirke Tromsø-regionen?

På et kontor i et anonymt kontorbygg mellom Tangs restaurant og Bankgata 13, både Cora Sandels gamle hjem og tyskernes hovedkvarter under krigen, sitter en velkledd mann. Han smiler når han får spørsmålet. Mannen er Christian Chramer, i skrivende stund regiondirektør i NHO. Denne måneden tar han over som kommunikasjonsdirektør i organisasjonen.

RINGVIRKNINGER: Regiondirektør i NHO, Christian Chramer, håper de omstridte områdene blir konsekvensutredet.

– Tromsø er allerede en by som har mye av den kompetansen vi forbinder med dagens petroleumsaktivitet. Vi har alt fra konsulentselskaper som driver med analyser av vann til underleverandørselskaper som driver med utvikling av oljelenser til beredskapsarbeid og shippingselskaper, sier NHO-direktør Christian Chramer.

Chramer teller på fingrene og oppsummerer:

– Navn som Akvaplan Niva, NOFI, Troms Offshore og Kræmer Maritime er blant dem. Vi er allerede en oljeby og vi har en unik arktisk kompetanse her, en kompetanse som er knyttet til mange ulike næringsveier, som reiseliv og sjømat. Olje og gass vil gi oss ett til bein å stå på.

Det vises til ringvirkninger i milliard-klassen. Kræmer Maritime vant i september en proviantkontrakt med Statoil, og vil levere til alle selskapets installasjoner, inkludert fremtidige. Kontrakten gir Tromsø-selskapet 230 millioner årlig. I tillegg anslås det i en ny rapport fra oljeselskapet Eni Norge at Goliat-utbyggingen i Barentshavet utenfor Finnmark har nettet nordnorske aktører opp mot 1,3 milliarder kroner.

NHO-direktøren ser for seg flere millionkontrakter og lignende gevinster i Tromsø. Han spår et Tromsø med bedre veier, havneforbindelser og flyruter.

– Og ikke minst vekst i handel- og servicenæringen. Dette har vi sett følge petroleumsnæringen på Vestlandet, og økt aktivitet i nord vil gi de samme positive effektene i Tromsø-regionen.

Selv om Chramer er optimist, er han ikke uforbeholdent for å begynne å bore umiddelbart.

– En konsekvensutredning vil gi positive ringvirkninger. Vi har et stort kunnskapsmiljø i byen, og om man ser på arbeidet som ligger i en slik utredning, sammen med eksisterende og ny kunnskap, vil det gagne mange av bedriftene i regionen.

– Når dette arbeidet er gjort, må man se på konsekvensene og veie mulighetene opp mot utfordringene, legger han til etter en kort tenkepause.

Blinde for endringene

Rett overfor Tønsvika, hvor Floatel Superior-plattformen ligger – i påvente på nye offshoreoppdrag, sitter Kay-Hugo Hanssen, direktør i Kræmer Maritime. Han lener seg tilbake i stolen og kikker utover sundet. Plattformen er ikke synlig, men han forsikrer at han ser den med sitt indre øye. Han ler.

Hanssen har all grunn til å være ved godt mot. For knappe to måneder siden stakk selskapet av med en av Norges største proviantkontrakter.

– Jeg tror det er vanskelig for tromsøværinger å se endringene en åpning av «LoVeSe-feltene» vil medføre for byen. Man er på sett og vis blinde for dem.

UANTE GEVINSTER: Kay-Hugo Hanssen, administrerende direktør i Kræmer Maritime AS.

Boligprisene går opp, det er ikke mangel på arbeidskraft og det er mange offentlige arbeidsplasser.

– Men jeg tror samtidig endringene vil være større enn noen ser for seg. Det vil bli flere private arbeidsplasser og et utall av de mindre og mellomstore bedriftene i byen har potensial til å være med og utvikle næringen. Da tenker jeg på kjølemontører, rørleggere, elektrikere og elektronikkbransjen, forklarer han.

Hanssen retter blikket ut vinduet igjen.

– Det er bare å se hva Snøhvit alene har tilført Hammerfest. De synligste bevisene er nytt kulturhus, nye barnehager og nye veiforbindelser. Samtidig har flere bedrifter sett ei stor økning i både omsetning og soliditet.

Direktøren mener derfor det er kortsiktig av Troms Ap å si nei til konsekvensutredning av feltene.

– Det er kanskje fornuftig å si nei til åpning av feltene, men å si nei til det uten å ha utredet, det er tøvete. Med den hestekuren oljesektoren har vær gjennom, har kostnadsnivået på utbygging gått ned med 40–50 prosent og vi har fått betydelige endringer i teknologien. Det holder ikke å lene oss på undersøkelser som er gjort de siste 10 årene.

Han sukker.

– Det er ikke slik at man har sluttet å fiske i Nordsjøen, og plattformene står ikke i fjæresteinene. Mer går i dag på havbunnen. Jeg skjønner at noen har problemer med de visuelle forstyrrelsene, men man kan ikke få i pose og sekk.

– Det er få igjen av dem som har opplevd ei tid der Norge ikke har hatt overflod, og det tror jeg gjør noe med forventningene til folk. Vi har ikke trengt å prioritere siden midten av 70-tallet. Dersom vi ikke skal drive med olje, hvor skal vi kutte? Norge ville vært konkurs uten oljestrømmen.

Ikke mot olje- og gass

Brage Larsen Sollund har tatt inn over seg at ei åpning av feltene kan gi regionen, og landet, store verdier, slik som Chramer og Hanssen påpeker. Men for Ap-politikeren er ikke dette en sak hvor ting enten er svart eller hvitt, tross oljens mørke kulør.

– NHO og oljenæringen har en greie med å ta litt hardt i når det gjelder ringvirkninger og arbeidsplasser, men de har rett i at det skal mye til for å slå olje- og gassnæringen med tanke på inntektsmuligheter. Det er tross alt en næring som henter ut en ressurs som ligger 2000 år under bakken før den kan tas opp og gir en grunnrente som vanlige næringer ikke matcher.

– Derfor skattlegger vi den hardt og bygger opp oljefondet, men dette vil ta slutt og vi må omstille oss. For Lofoten Vesterålen og Senja er det store alternative muligheter og senest i går kunne vi lese at konsernsjefene i Hurtigruten og Nergård, med hovedkontor i Tromsø og omsetning på 6,4 milliarder, advarer mot konsekvensene for sine næringer ved åpning i dette området. Alt har konsekvenser. Vi har veid langsiktighet og sikkerhet tungt i vår beslutning.

HAR VEID KONSEKVENSENE: Aps Brage Larsen Sollund har sett på hva som taler for og imot konsekvensutredning, og er klar på at det eneste fornuftige å gjøre er å la oljen utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja ligge - slik både fiskerne og miljøvernerne har ønsket. Foto: Ronald Johansen / iTromsø

I dag leverer petroleumssektoren 15 prosent av landets samlede BNP, den utgjør 20 prosent av statens inntekter, 26 prosent av landets totale investeringer og 40 prosent av total eksport.

– Det er ikke slik at jeg sier nei til all olje i Norge. Tvert om, jeg ønsker flere nye felt velkommen, slik som Johan Sverdrup og Kastberg.

– Vi vet at det grønne skiftet kommer, eller at det blir fritt for olje, og at vi må redusere bruken av olje- og gass, men samtidig er ikke det gjort med ei håndvending. Vi er avhengig av oljenæringen og verden er avhengig av Norsk olje og gass ennå, men skal vi utvinne mindre bør vi la våre mest sårbare områdene ligge.

At de tre bestridte feltene er ytterst nødvendig for Norges velferd, slik Norsk olje og gass hevder, er Sollund uenig i.

– Hvis dette er helt avgjørende for Norges velferd i fremtiden, da er vi i «deep, deep shit». Enten blir olja liggende eller så blir det tomt. Fremtidens Nord-Norge kan ikke baseres på en ikke-fornybar ressurs. Det stemmer åpenbart ikke.

50 års erfaring

I Bodø, med utsikt mot havna, sitter en annen mann. En mann som jublet da han så at både Finnmark Ap og Troms Ap gikk mot utredning. Han heter Kjell Ingebrigtsen, er Fiskarlagets leder og representerer over 2.000 fiskere i landsdelen.

– Vi har 50 års erfaring med oljevirksomhet på norsk sokkel, og samarbeidet med oljenæringen har vært langt fra rosenrødt, slår han fast.

SKREMMER FISK: Leder for Fiskarlaget, Kjell Ingebrigtsen, mener oljenæringen har nok av arealer og ta av uten at det skal gå utover et av landets viktigste havområder for fiske.

Det fiskerne frykter mest, i et av de mest fiskerike områdene langs norskekysten, er skyting av seismikk.

– Det vet vi har en skremselseffekt på fisken. Det byr på store utfordringer for oss, sier han.

Og seismikk blir det, dersom det skal bores. Det skytes både under leting etter olje og kontinuerlig mens det bores.

– I tillegg byr oljeutvinning på andre utfordringer for oss, spesielt hva gjelder praktisk utøvelse av fisket. Vi er nødt til å ha de arealene vi har i dag tilgjengelige, mens oljebransjen slettes ikke mangler arealer eller arealtilgang. Det eneste som driver dem her er mulighetene for store funn til lave kostnader.

Ingebrigtsens intensitet øker mens han snakker. Han er sikker i sin sak. Han mener åpning av feltene vil påvirke fiskerinæringen i landsdelen, og i Tromsø, i negativ retning.

– Vi må erkjenne at vi ikke har råd til å gå inn i Lofoten, Vesterålen og utenfor Senja. Den oljen må få ligge der, slår han fast.

– Harmoni er mulig

Cristian Chramer er, ikke overraskende, uenig med Ingebrigtsen.

– Vi må se på mulighetene her, og jeg tror på sameksistens for næringene gjennom bruk av nye metoder og ny teknologi. Se til Snøhvit og bunninstallasjonene som tåler tråling.

Han får støtte av Kent Gudmundsen, som mener olje- og gassnæring i landsdelen på sikt vil gagne fiskerne.

– Man får nye høyteknologiske jobber og folk med høy kompetanse inn i regionen, og da styrker man også landsdelens attraktivitet og følgelig rekrutteringen til sjømatnæringene.

Høyre-mannen snakker raskere på telefonen, han skal straks i gruppemøte med partiets stortingsrepresentanter forut for nye budsjettforhandlinger.

– Vi har heller ikke hatt et alvorlig uhell på norsk sokkel siden vi startet med olje- og gassvirksomhet. Den største miljøutfordringen er skipstrafikken langs kysten, og der har vi hatt alvorlige ulykker. Med nye felter, vil man utvilsomt styrke beredskapen i regionen, både med tanke på større omfang av kompetente arbeidere og utstyr langs kysten for å håndtere slike ulykker – en risiko som vil være der uavhengig av hva Norge foretar seg.

– Og dersom det er risikoen for oljesøl som stopper motstanderne, burde de kjempe like hardt for å få stoppet virksomheten på Helgelandskysten som for å få stoppet konsekvensutredningen. Med dagens strømmer vil ei ulykke der være det som først og fremst vil ramme Lofoten og Vesterålen. Det viser at spørsmålet om utredning handler mer om symboler enn realitetene.

Miljørisikoanalysen for Norskehavet nordøst utført av DNV, som en del av kunnskapsinnhentingen i 2013, viser at et akutt utslipp av olje på verst tenkelig tidspunkt i Lofoten-Vesterålen-området ikke vil medføre merkbare skader på torske- eller sildebestanden.

– Mindre enn en halv prosent av egg og yngel fra én enkelt årsklasse kan bli skadet. Til sammenligning tar fiskerne ut om lag 30 prosent av den voksne bestanden hvert år. Forskning utført av Havforskningsinstituttet og publisert etter kunnskapsinnhentingen bygger opp under disse konklusjonene. Disse viser at selv et ekstremt utslipp med bruk av store mengder dispergeringsmidler for å løse opp oljen i vannmassene gir moderate effekter på fisk. Hysa er sannsynlig5vis den mest sårbare fisken, men selv for denne vil effektene på bestandsnivå være små. En rekke vitenskapelige artikler finansiert av Norges forskningsråd vil bli publisert i år og fremover om dette temaet. Dette vil gi godt og oppdatert grunnlag for en konsekvensutredning, konstaterer Gudmundsen.

Indrefileten i norsk natur

Fiskerne får imidlertid støtte fra en av landets største reiselivsaktører. Hurtigruten, med sin base i Tromsø, er ikke i tvil om hvor de står i saken.

– Vi har allerede nok kunnskap til å si et klart og tydelig nei til konsekvensutredning, sier administrerende direktør, Daniel Skjeldam.

– For det første er dette er et område som er en spydspiss innen to fremtidsnæringer som fiskeri og reiseliv. Dette er fornybare næringer til evig tid om vi forvalter dem godt. Dessuten har det ensidige fokuset på olje og petroleumsvirksomhet skapt et vakuum og står i veien for skikkelig satsing på andre, fremtidsrettede vekstnæringer, legger han til.

KLART NEI: Hurtigruten-direktør Daniel Skjeldam er mot konsekvensutredning av de omstridte områdene. Han mene en rekke viktige næringer med stort potensial har havnet i skyggen av oljen.

For Skjeldam handler Lofoten, Vesterålen og Senja-spørsmålet om mer enn bare Hurtigruten.

– Dette handler om hele spekteret av muligheter som altfor lenge har havnet i skyggen av det ensidige fokuset på oljeboring. De siste ukene er det stadig flere av dem som faktisk bor og jobber i disse områdene som sier nei til konsekvensutredning. De ser at konsekvensene er større enn mulighetene.

En av grunnene til at flere nå sier nei, mener Hurtigruten-direktøren, er at det stadig blir tydeligere hvor lite verdier og få arbeidsplasser oljenæringen vil skape lokalt i Nord-Norge.

– All erfaring viser at det er turisme og fisk som sørger for sysselsetting i lokalsamfunnene. Det finnes et vell av muligheter også i andre bransjer.

I likhet med Sollund er verken Skjeldam eller Hurtigruten motstandere av oljevirksomhet i Norge.

– Men det er noe helt spesielt med Lofoten og Vesterålen. Områdene de vil bore i er midt i gyteområdene for fisk til uerstattelige milliardverdier. Lofoten og Vesterålen er selve indrefileten i norsk natur. Begge deler skal vi leve av i flere generasjoner fremover, og er ulikt alt annet vi finner på norsk sokkel.

Det siste ordet

Brage Larsen Sollund, idet han presenteres med Chramers og Gudmundsens uttalelser, trekker på skuldrene.

– Som flere har påpekt, er det en risiko involvert her, samtidig som ei konsekvensutredning er enormt vanskelig å få gjennomslag for. Vi har sett gang på gang at Høyre selger det ut under regjeringsforhandlinger, at det forsvinner ut av plattformen. Det er tilnærmet umulig å stable på beinene et kompromiss som er gjennomførbart, sier han, og fortsetter:

– Det har knapt vært et Storting hvor det har vært større muligheter for å få igjennom konsekvensutredning enn etter valget i 2013, med stort flertall i Høyre, Frp og Ap. Likevel gikk det ikke.

– Jeg tror enkelte må realitetsorientere seg litt.

Debatten har blitt så polarisert, mener Sollund, at ei løsning eller et kompromiss er langt unna.

Mens politikere, interesseorganisasjoner og selskaper strides, gyter fremdeles torsken i seismikkfrie havstrømmer. Det gjenstår å se hvem som får det siste ordet.

HAR VEID KONSEKVENSENE: Aps Brage Larsen Sollund har sett på hva som taler for og imot konsekvensutredning, og er klar på at det eneste fornuftige å gjøre er å la oljen utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja ligge - slik både fiskerne og miljøvernerne har ønsket. Foto: Ronald Johansen / iTromsø