Nå skal også skoleflinke elever få et tilbud som gir dem større faglige utfordringer, motivasjon og læring.

Denne gruppen har fram til nå ofte vært overlatt til seg selv når det kommer til ekstra ressurser fra skolene.

Overlatt til seg selv

– Man har resonnert at de "klarer seg alltid", vi har ikke hatt fokus på deres rett til tilpasset undervisning, sier Mona Haugli, fagleder for grunnskole i Tromsø kommune.

Bakgrunnen for at det nå skal legges bedre til rette for tilpasset undervisning, er at Kunnskapsdepartementet vil ha en sterkere satsing også på elever med såkalt "høyt læringspotensial".

Elever i denne kategorien har for liten støtte fra skolen, mener departementet.

Fokus på de svake

Det samme sier Mona Haugli.

– Vi har vært veldig flinke til å finne de som strever på skolen, men vi må ha verktøy til å finne de høytpresterende som trenger stimuli, sier hun.

Denne elevgruppa opplever ofte at de ikke får nødvendig faglig utvikling – og at dette kan få svært uheldige effekter.

Store konsekvenser

Et spesialutvalg har gått gjennom stoda i dagens Skole-Norge – og konkluderer med at manglende satsing og tilpasning kan få alvorlige konsekvenser: "at elevene ikke blir sett og møtt i skolesammenheng (kan føre til red.anm.):

– Frafall og underprestasjon

– Sosial stigmatisering

– Mobbing

– Tristhet/sørgmodighet

– Feildiagnostisering

Elitetenkning

– Alle elever har krav på tilpasset opplæring på skolen – ellers risikerer man å få umotiverte og lavtpresterende elever, sier Haugli.

Hun tror det er flere forklaringer på hvorfor fokuset har vært ene og alene på elever som har faglige eller sosiale problemer på skolen.

– Kanskje har det noe med elitetenkning å gjøre, sier hun.

Ikke eliteklasser

Haugli er nøye med å understreke at det ikke er snakk om å ta ressurser fra de "svake" elevene og overføre støtten til de skoleflinke. Det er heller ikke snakk om å etablere "flinkis-klasser" eller "elitegrupper" der man samler de skoleflinke.

– Det er om ikke annet forbudt i norsk lov å dele elever etter faglig nivå, sier hun.

Stimulering

Det som derimot er lov – og som det legges opp til i departementets forslag – er å gi såkalt nivådifferensiert opplæring.

– Det finnes allerede i dag en rekke tiltak skolene kan gjøre, men kunnskapen om lovverket er nok ikke så stor i skolene, sier Haugli.

Hun peker på eksempelvis større variasjon i undervisning, undervisning som er praktisk orientert og forskjellige stimulitiltak.

Nettbasert VGS-matte

– Vi har ordninger i Tromsø-skolene i dag hvor elever får matteundervisning på nett fra Kongsbakken videregående skole. Det er mellom 30 og 40 elever som inngår i ordningen, sier Haugli. (Se egen sak).

I tirsdagens formannskapsmøte skal politikerne drøfte forslagene som fremmes fra Kunnskapsdepartementet. I saksfremlegget til møtet skriver administrasjonssjef Britt Elin Steinveg:

"Administrasjonssjefen er enig i at skolen må bli i stand til å identifisere elever som besitter faglige evner på et høyere nivå enn sine jevnaldrende, og at disse elevene blir stimulert til å utnytte sine evner."

SATSING: Mona Haugli, fagleder grunnskole ved avdeling for undervisning, sier at skolene ikke er flinke nok til å tilpasse undervisningen for de mest læredyktige elevene. Foto: Christer Pedersen Foto: Foto: Christer Pedersen