iTromsø publiserte lørdag reportasjen "Oljeeventyret som falt i fisk". Her hevdet stortingsrepresentant og Troms Høyres førstekandidat, Kent Gudmundsen, at forskning fra Havforskningsinstituttet bygger opp under at kun en halv prosent av egg og yngel fra én enkel årsklasse kan bli skadet ved et stort oljeutslipp i Lofoten, Vesterålen og Senja-områdene.

Svein Sundby, en av forskerne bak den omfattende KILO-rapporten, som ser på fiskerekruttering i de omstridte områdene, stiller seg undrende til en slik påstand.

– Gudmundsen har enten ikke lest rapporten, eller, dersom han har lest den, så har han ikke forstått det som står der.

– Uryddig holdning til fakta

I reportasjen viste Gudmundsen til DMVs miljørisikoanalyse fra 2013. Sundbys rapport ble sluppet samme år, som et ledd i kunnskapsinnhentingen om LoVeSe-områdene.

– Forskning utført av Havforskningsinstituttet og publisert etter kunnskapsinnhentingen bygger opp under disse konklusjonene. Disse viser at selv et ekstremt utslipp med bruk av store mengder dispergeringsmidler for å løse opp oljen i vannmassene, gir moderate effekter på fisk. Hysa er sannsynligvis den mest sårbare fisken, men selv for denne vil effektene på bestandsnivå være små, sa Gudmundsen.

– At Havforskningsinstituttets forskning bygger opp om førstnevnte rapport, stemmer ikke. Det viser en uryddig holdning til fakta, sier Sundby.

Han peker på at det i KILO-rapporten slås fast at områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja fungerer som en port for nesten alle egg og all yngel som senere fiskes i Norskehavet og Barentshavet.

– 70 prosent av alle ressursene som høstes fra disse havene driver gjennom dette området i deres mest sårbare livsstadier, konstaterer Sundby.

– Dersom oljeindustrien kan garantere for nullutslipp, har jeg ingen betenkeligheter med å gå inn for oljeutvinning i områdene, men hvis det skjer en utblåsning, slik som i Mexicogulften, vil influensområdet være tre ganger større enn Lofoten, Vesterålen og Senja-områdene og det vil få dramatiske konsekvenser dersom det skjer på vårparten, fortsetter han.

I perioden mellom mars og juni, når egg og larver driver gjennom området, vil konsekvensene være størst.

– Det er det kritiske tidsrommet. Om en ulykke inntreffer på høsten, vil det ikke få like store følger for fisken, legger Sundby til.

Les hva Kent Gudmundsen sier til kritikken her.

Små, kontinuerlige utslipp

Det er dog ikke bare store utblåsninger som bekymrer forskerne ved Havforskningsinstituttet.

Forsker Elin Sørhus, som skrev doktoravhandlingen sin om hvorfor hyseegg er ekstra sårbare for oljeforurensning, mener små, kontinuerlige utslipp eller vedvarende forurensning byr på like store, om ikke større, utfordringer for fisken som går gjennom LoVeSe-områdene.

Ved et eventuelt stort utslipp, vil det kunne ta ut store deler av torske- og hysepopulasjonen, men torsken vil komme seg raskt, da den gjør opp for nedgangen med økt formering. Forskning fra Øystein Langangen ved UiO viser at hysa ikke har den samme, store kompensasjonsevnen.

– Men man kan likevel få en populasjon med små skader som overlever, men er svakere. Fisken vil dermed være et større offer for predasjon, og ha større utfordringer i konkurranse om mat og reproduksjon. Man vil dermed kunne få seneffekter som kan gi konsekvenser for populasjonen.

Sørhus viser til Exxon Valdez-ulykken i Alaska i 1989, hvor sildebestanden falt brutalt i årene som fulgte.

– Det var ikke kun akutte utslipp, men også den langvarige, lille forurensningen fra oljerester på stranden man da så konsekvensene av. Det er den typen forurensning som skremmer meg mest, sier hun.