Navn: Gaute Barlindhaug

Alder: 41 år

Yrke: Stipendiat ved Musikkonservatoriet

Sivilstatus: Samboer, ingen barn

Aktuell: Prosjektleder for Insomniafestivalen

----

I høst feiret Insomniafestivalen 15 år. Den elektroniske festivalen har, tross sin nisjestatus, gjennom flere år tiltrukket seg artister og kunstnere fra hele verden, og representert Norge og norske artister internasjonalt. Tirsdag behandlet formannskapet i Tromsø kommune søknaden til festivalen om en garanti som de ønsket å bruke for å øke kassakreditten i Sparebanken Nord-Norge, men politikerne var heller lunkne til forslaget. Prosjektleder for Insomniafestivalen og musiker Gaute Barlindhaug, mener politikerne har misforstått.

– Vi får ta selvkritikk om vi ikke har vært tydelig nok, men vi startet denne dialogen før årets festival og det har ingenting å gjøre med underskuddet fra i fjor. Vi går sannsynligvis i pluss i år uansett. Garantien skal sørge for at vi slipper å betale ut av egen lomme for å gjennomføre allerede fullfinansierte prosjekter. Kommunen vil ikke måtte ut med en krone med mindre vi bryter loven eller ikke leverer det vi skal, sier Barlindhaug.

– Så det er ikke snakk om å bruke garantien til å dekke underskuddet?

– Nei, dette er helt uavhengig av det. Det vi er på jakt etter er et brev fra kommunen som vi kan ta med til banken slik at vi får penger til å gjennomføre prosjekter som allerede er fullfinansiert, slik at alle får tilbake pengene når prosjektene er ferdigstilte og vi får utbetalt prosjektmidlene. Det er ikke, i motsetning til det å bygge et nytt badeland, fullt av usikkerhetsmoment og fare for sprekk i budsjettet. Vi prøver å finne en fremtidsrettet løsning som vil gi oss flere muligheter til å utvikle oss og vårt konsept, og gi oss mulighet til å ta på oss større prosjekter i tiden som kommer. Kommunen har tidligere gitt lignende garantier til både TIFF og Nordlysfestivalen.

Internasjonal prosjektmidler

Insomniafestivalen er langt mer enn bare musikk. Festivalen kan beskrives som en herlig forening av musikk, kunst og fremtidenes teknologi. Med et stort internasjonalt perspektiv, er det også en av få festivaler i Norge som er involvert i en rekke internasjonale samarbeidsprosjekter, og største delen av den økonomiske støtten de mottar, er fra utlandet.

– Vår største bidragsyter er per nå EU, som gir oss rundt en halv million kroner. Midlene vi får fra utlandet må derimot matches her hjemme, og det er utfordrende. Vi har måttet takke nei til flere tilbud fordi vi vet at det blir for vanskelig å få dekt inn egenandelen. På den andre siden: Man kan enten sutre om EØS-avtalen eller bruke de mulighetene som er der for å få til noe spennende lokalt. Dette er penger som, dersom vi ikke får dem, går til for eksempel en fransk dansefestival. Dette er ikke penger som ville kunne brukes på sykehjemsplasser eller asfalt her hjemme.

– Så hvor er det skoen trykker?

– Vi gjør store og komplekse internasjonale prosjekter som krever at vi må forskuttere mye og selv om de allerede er fullfinansiert, får vi ikke det totale beløpet før prosjektene er ferdigstilte, som i noen tilfeller er snakk om et flerårig perspektiv. Dette er også prosjekt som generere minimalt med inntekter til organisasjon. Det vi sliter med er at vi ikke er en statlig institusjon med uendelig egenkapital. Vi betaler vi fra egen lomme for å få gjennomført prosjektene vi har forpliktet oss til, og det er ikke spesielt bærekraftig. Om vi som organisasjon skal kunne utvikle oss, må vi finne løsninger som er mer fleksible og ikke så personavhengig.

– Går ikke konkurs

Festivalen er en nonprofit organisasjon og har dermed ingen mål om å tjene penger. De ønsker å ha en forutsigbar og sunn økonomi, men selv etter to år med røde tall, er det ingen overhengende konkursfare ifølge Barlindhaug.

– Vi har levert negative tall de siste to årene, og positive tall de fem årene før det igjen. Vi har inntekter nok gjennom fremtidige prosjekter til å holde på i flere år. Vi kan selvsagt gå tom for ideer og legge ned driften selv, men konkurs går vi ikke.

Ifølge Barlindhaug ligger besøkstallet til festivalen på det jevne. Det frister derimot ikke å endre booking-profilen til festivalen for å lokke til seg flere gjester.

– Innenfor vårt segment er det få artister, minus kanskje Röyksopp, man virkelig kan tjene penger på. De virkelig store artistene blir fort dyre for sånne som oss, og det er ofte vanskelig for festivaler å vite nøyaktig hva som er salgbart. I Tromsø skal det generelt mye til for å utløse nok volum på billettsalget for å få en hel kommersiell festival til å lønne seg i lengden. Det er vel Døgnvill et eksempel på. Meningen med Insomnia har derimot aldri vært å skumme fløten av allerede etablerte og kjente artister. Vi prøver å skape en arena for artister i startfasen og gi publikum muligheten til å oppleve noe ikke har sett før. Det er i alle fall det jeg foretrekker når jeg er på festival; Å oppdage noe nytt.