Som en del av Sweta Tiwarisdoktorgradsarbeid, publiserte hun sammen med flere kolleger, en studie som viser at ultralydmålinger av størrelsen på venstre forkammer i hjertet kan avdekke økt risiko for atrieflimmer.
Nå viser det seg at en mye brukt risikomodell for pasienter med atrieflimmer, i kombinasjon med de samme målingene, egner seg svært godt til å identifisere personer med svært høy risiko for hjerneslag.
Funnene ble nylig presentert på ESC-kongressen i Roma og i tidsskriftet Open Heart 2016.
– Personer med minst én av risikofaktorene i CHAD2DS2-VASc-modellen hadde fire ganger høyere risiko for hjerneslag enn personer uten risikofaktorer. Hos personer som i tillegg til minst én risikofaktor hadde et svært forstørret venstre forkammer, var risikoen økt med mer enn ni ganger, sier Sweta Tiwari til Unikard.org.
Vurderer risiko
CHA2DS2-VASc-modellen benyttes i dag for å vurdere hvor høy risiko en pasient med atrieflimmer, som ikke benytter blodfortynnende medisiner, har for å rammes av hjerneslag, forklarer medforfatter på artikkelen og Tiwaris veileder, professor og hjertespesialist Maja-Lisa Løchen.
– Atrieflimmer, eller uregelmessig hjerterytme i venstre forkammer, er den viktigste risikofaktoren for hjerneslag i Norge. For å forebygge slag, gir vi derfor blodfortynnende medisiner til pasienter basert på hvor høy risikoen er. Dette avgjøres av modellen, sier hun.
Det Tiwari, Løchen og flere av deres kolleger nå har avdekket, er at modellen, når den kombineres med målinger av hjertekammeret, er minst like god for pasienter uten atrieflimmer.
Kjenn hjerterytmen din
– Vi mistenker at denne pasientgruppen har skjult atrieflimmer. Hvis en ikke kjenner det selv og går til lege og får tatt en EKG, så vil det ikke oppdages. Vi vet at mange kan gå rundt med hjerteflimmer uten symptomer – altså at man kjenner at hjertet slår uregelmessig, sier Løchen.
Risikofaktorer som gir minst ett poeng i modellen, er kronisk hjertesvikt, høyt blodtrykk, tidligere hjerneslag drypp, blodpropp eller hjerneslag og karsykdom som hjerteinfarkt og røykebein og forkalkninger i hovedpulsåren. Modellen går fra en risikoscore på null til ni poeng. Personer over 65 år har automatisk ett poeng i modellen.
Ved å analysere ultralydbilder fra totalt 2.844 kvinner og menn mellom 55 og 84 år fra Tromsøundersøkelsen i 1994 og 1995, kunne de sammenligne risikoen for slag hos dem som hadde en score på null med dem som både hadde ei score på ett poeng eller høyere og svært forstørret venstre forkammer. De så også på om sistnevnte gruppe hadde atrieflimmer eller ikke.
En del av deltakerne hadde fått bekreftet atrieflimmer i tiden etter Tromsøundersøkelsen. For disse deltakerne viste modellen seks ganger økt risiko for hjerneslag. Risikoen hos personer uten diagnostisert atrieflimmer økte imidlertid med hele 12 ganger.
– Hovedbudskapet er at alle eldre bør få sjekket hjerterytmen sin hos fastlege.
Blant landets 80-åringer, har cirka 15 prosent atrieflimmer, og mange av dem har det uten at det er oppdaget.
– Hjerneslag er alvorlig. Derfor er det viktig at dette oppdages slik at man kan forebygge slagene. Alle bør kjenne sin hjerterytme. Det er en enkel undersøkelse, sier Løchen.
Vanlige symptomer på atrieflimmer er hjertebank og uregelmessigheter i hjerterytmen. Andre tegn kan være press over brystet og tung pust.
– Det kommer i anfall, og mange får angst når de får dem. Det kan skje etter tung fysisk aktivitet, inntak av mye alkohol eller når man er under stress.
Symptomer på slag er lammelse og talevansker.
– Om du oppdager lammelse i en av sidene av kroppen, inkludert ansiktet, ikke klarer å si en enkel sammenhengende setning eller har problemer med å løfte begge armene, kan det være tegn. Da bør man ringe 113 så for som mulig og komme seg til et sykehus, sier Løchen.
