Peugeot 3008 har gjort en smart klassereise. Fra å være en flerbruksbil med estetiske utfordringer har den nå blitt en familie-SUV med en særegen karakter. Et grep som trolig er fikst. For selve segmentet synes å være i en evig vekst, her er det så definitivt plass til flere aktører. Samtidig har Peugeot tatt sjansen på å gi 3008 et utseende som er originalt.

Ofte kan det være litt vel dristig å være kreativ i de store massesegmentene, stort sett vil folk ha en bil som ikke skiller seg ut. Men med det store tilbudet av modeller i 3008’s etasje kan det likevel være smart å satse på noe som ikke ligner på alle de andre bilene på parkeringsplassen ved kjøpesenteret.

En umiddelbar fordel er at man faktisk finner igjen bilen.

Det er også fint å se at Peugeot, med den designhistorien merket har, igjen er på sporet av noe som kan kalles karakter, etter mange år med estetisk surr og rot.

Eksentrisk

Størrelsesmessig er 3008 der man finner andre storselgere som Nissan Qashqai, Toyota RAV4 og Volkswagen Tiguan. Man trenger ikke å stå mange sekundene ved en vei før en slik bil passerer.

Peugeot har vært gode på plassutnyttelsen. 3008 er av de bedre når det gjelder innvendig plass, og har tatt med seg det lett eksperimentelle fra utsiden inn i bilen. Her ligner bilen virkelig ikke på noen annen. Design, funksjoner og ikke minst et knøttlite ratt er i en egen, eksentrisk klasse. Umiddelbart er man totalt fremmedgjort, ingen ting er slik man er vant med. Igjen et dristig valg. Samtidig tar det ikke lang tid før man finner fram og venner seg til det aller meste. Selve utførelsen er på et meget bra nivå, langt unna rotet som var i de forrige utgavene fra merket.

Den opplevde kvaliteten står ikke tilbake for noe fra Volkswagen, og komforten bak rattet er det ikke noe å si på. Det er det derimot når det gjelder rattet.

NOE HELT EGET: Innvendig har Peugeot virkelig skapt noe eget. Det ser bra ut, men krever tilvenning og det rare rattet passer ikke alle.

Lekeratt

Peugeot fant for noen år siden ut at et mikroratt gjør at man ideelt sett kan sette instrumentene slik at man ser dem over rattet. Det kan tenkes at det fungerer for noen kropper, men for undertegnede treffer øvre del av rattet sikten til nettopp instrumentene, og er en evig kilde til irritasjon.

Det samme er den automatiske girkassen, som er for sløv og sliper vekk kvikkheten fra det som er en artig motor.

Bilen vi tester, har en tresylindret 1,2 liters bensinmotor på 130 hestekrefter, som er turtallsvillig og, når den får lov av girkassen, temmelig frisk. På papiret ser motoren litt stusslig ut, men i virkeligheten er den artigere enn man skulle tro. Vi har prøvd tilsvarende motor med manuell girkasse, da blir en den sporty. Samtidig trenger den litt turtall, noe som gjør at det er fort gjort å havne på et helt annet drivstofforbruk enn det brosjyren forteller om.

Kvalitetsheving

Automatgir bidrar på den annen side med god komfort, og det passer for så vidt til bilen, som både serverer bra kjøreegenskaper og en behagelig reise. Her har Peugeot med sine nyeste modeller funnet tilbake noe av det som gjorde bilene deres populære for 30 år siden.

Det de ikke kan tilby med 3008, er firehjulstrekk. Noe de aller fleste konkurrentene kan. Det man får her med andre ord en tidstypisk bil, uten at den helt kan dra fordel av den høye bakkeklaringen på over 20 centimeter. For mange spiller det nok ingen rolle, men dette er på samme tid en bil der man vil forvente at trekk på begge akslinger er en opsjon.

Prismessig havner den også litt høyt sammenlignet med konkurrentene, den er riktignok velutstyrt, men det betaler man helt klart for.

Det som er kult er at Peugeot viser at de er på rett spor. Bilene de har lansert de siste årene, holder et helt annet nivå enn modellene de hadde for fem år siden, både med hensyn til utseende og teknikk. Om markedet responderer på en positiv måte, gjenstår å se. Peugeot har hatt en negativ utvikling i det norske markedet de siste årene. Ønsker du å være litt vill innenfor helt trygge rammer, kan Peugeot 3008 være et riktig valg.