Mandag møttes havnearbeiderne for første gang, etter beskjeden om at forbundet avslutter streiken. De skal diskutere veien videre, og stemningen er mildt sagt trykket. Eller med ordene til Tore Ingebrigtsen (53):

– Det er helt bort i helvete. Vi har kastet bort tre år.

Siden de har vært i streik, og ikke i arbeid, har de mistet en rekke rettigheter.

–Vi har hatt null skattbar inntekt. Det betyr at vi har ingen rettigheter hos Nav, og vi har ikke fått noen pensjonspoeng. Noen av oss var nær avtalefestet pensjon (AFP), men det er et saga blott. Nå må de jobbe tre år lenger for å kunne pensjonere seg, fortetter han.

– Forgjeves

Fremtiden for de 12 havnearbeiderne er usikker. De var sikker på at streiken kom til å gå deres vei, fram til nederlaget i Høyesterett i desember i fjor.

– Vi har barrikadert, demonstrert og blitt arrestert. Men alt forgjeves, sier en nedtrykt Ingebrigtsen.

Uten lønn, arbeid eller pensjon, får man mye tid til å tenke over tilværelsen.

– Det er lett å være etterpåklok. Hadde vi visst at dette ble utfallet, ville vi ikke streiket i tre år, men vi hadde et forbund i ryggen som betalte 60.000 kroner i streikebidrag om dagen. Vi levde i en boble, og var sikker på at det ble å gå vår vei, sier Lasse Berglund (56).

Hverdag

Hverdagen har de siste årene vært spesiell for de 12. Tre år i streik er lenge. Noen av streikerne har unger de har tatt hånd om og blitt populær på hjemmebane, andre har brukt tiden på trening. Andre har hjulpet venner med arbeid med hus, men de har ikke kunnet ta betalt arbeid. Det er streikebryteri. Tore Ingebrigtsen har brukt tiden på å forfølge sin interesse for gårdshistorie i Tromsø og på Hillesøy. Felles for flere er at døgnrytmene har blitt snudd opp ned. Uten arbeid å stå opp til, er det vanskelig å holde en fornuftig døgnrytmene.

– Tre år uten arbeid gjør noe med deg. Vi må ha blitt et eldorado for psykologer, sier Berglund.

– Jeg er ennå klar i toppen, så snakk for deg selv, parerer Ole Martin Hustad (36), før han fortsetter diskusjonen i gruppa.

– Det har blitt mye av det samme i hverdagene. Våkne opp, koke kaffe, og se på morgen-TV. Det har vært god pensjonisttrening.

Veien videre

Selskapet havnearbeiderne jobbet for gikk konkurs under streiken. Nå vil karene opprette et eget bemanningsbyrå.

– Vi skal utkonkurrere Manpower og Adecco på både pris og kompetanse. Vi kan gjøre mye ulikt arbeid. Havne- og kaiarbeid, kjøre truck og ulikt arbeid. Det er på agendaen i dag hvordan vi skal gå fram. Det skjer ikke over natta, men det må skje raskt, sier Robert Brekmo.

Flere har unger og familie, men nå er de uten inntekt.

– Vi er avhengig av økonomisk hjelp fram til selskapet kommer i gang. Vi skal få støtte fra havnearbeiderforeninga den første måneden uten streikebidrag. Så håper jeg virkelig Trafikkarbeiderforbundet kommer på banen.

Hets

To personer på møtet vil ikke stille opp i avisen med bilde eller navn. De forteller at de har opplevd hets i kommentarfeltet, og frykter at det vil gjøre det vanskeligere å finne ny jobb.

– Vi har blitt hetset i tre år. Les bare kommentarfeltet om saken som ble skrevet om oss på søndag. Folk tror vi har sittet på ræva i tre år, og ikke har hatt lyst å arbeide. Vi har villet jobbe, men har blitt tatt ut i streik av forbundet. Det er ikke noe vi har valgt selv. Tvert imot liker vi å arbeide.

–Det er et krav for å jobbe som havnearbeider, at man liker å arbeide. Det er mye arbeid, sier Geir Ingebrigtsen.

Han har stått i front for havnearbeiderne i Tromsø de siste årene. Havnearbeiderne er uenig om mye, men en ting er de helt samstemt i og det er støtten til Geir Ingebrigtsen.

– Han har gjort alt han kunne. Han har stått på, og tillitsvalgte får kjeft både ovenfra og under fra, men Geir har virkelig vært vår man, sier Tore Ingebrigtsen, og får støtte fra de andre karene.

Bitter

Havnearbeiderne føler seg forrådt av Trafikkarbeiderforbundet.

– Vi ble lovd at pensjonen vår og AFP ikke skulle påvirkes av streiken. Vi skulle ikke lide noe tap. Men nå er det stille, og jeg er bitter på forbundet, ja. Det er de som har satt oss i denne situasjonen. Nå får de komme på banen og bidra økonomisk, og ikke bare kaste oss ut i kulda, sier Tore Ingebrigtsen.

Ikke glemt av forbundet

Tross kraftig kritikk fra Ingebrigtsen, forsikrer leder av Norsk Transportarbeiderforbund (NTF), Lars Johnsen, at havnearbeiderne i Tromsø ikke er glemt.

– AFP-en er opprettholdt og de har ikke mistet noen ansiennitet der. Det har vi fått garantier fra LO og NHO om. Nå vil vi arbeide knallhardt med å sikre at arbeiderne kommer i jobb igjen, sier Johnsen.

Ifølge forbundslederen stemmer det imidlertid at pensjonspoeng har gått tapt og at arbeiderne ikke har hatt skattbar inntekt, og at dette skaper problemer med Nav.

– Vi tar en runde med Nav. Det kan ikke være slik at arbeidere som er ute i en lovlig konflikt skal stå rettsløse. Vi vil snakke med både arbeiderne og Nav og se hva vi kan gjøre, lover Johnsen.

Følger opp

NTF var i forrige uke i møte med alle klubbene ved norske havner for å orientere om stoda i saken.

– Vi har siden da hatt møter i Stavanger og Oslo. Nå gjenstår det å få snakket med arbeiderne i Tromsø og Mosjøen, opplyser Johnsen.

– De neste ukene vil vi jobbe politisk og faglig med å prøve å stake ut en ny kurs. Vi vet ikke hvor langt NHO er villige til å strekke seg i arbeidet med å etablere et nytt avtaleforhold. Vi er nødt til å få på plass en ny tariffavtale og et nytt avtaleverk der Norge forplikter seg til ILO-konvensjonen. Norge er forpliktet til å følge opp konvensjonen, men det er uklart hvordan den skal implementeres, da i forhold til EØS-avtalen. Dersom det ikke lar seg gjøre, vil vi kjempe for å få sagt opp EØS-avtalen. Vi kan ikke ha en avtale som raserer det norske arbeidsrettssystemet, fortsetter han.

ILO-konvensjonen gir havnearbeiderne fortrinnsrett, men ikke monopol, på lossing og lasting av skip, og er implementert i tariffavtalene for havnearbeiderne.

I Høyesterett ble imidlertid tariffavtalene kjent ugyldige, da de er i strid med EØS-avtalens bestemmelse om fri etableringsrett, siden de hindret selskapet å benytte egne ansatte til lossing og lasting.

Høyesterett møttes i plenum, og syv av 19 dommere støttet NTFs og LOs syn.

– Dommen gjorde at vi var nødt til å avblåse boikotten av Risavika havn, men det betyr ikke at vi har tenkt å svikte arbeiderne i Tromsø og Mosjøen. Nå skal vi følge opp og bidra, slår Johnsen fast.