I 2005 bestemte Tromsø Havn og Tromsø kommune seg for å gå for etablering av ny industrihavn på Skarpneset og Grøtsund fort. Blant alternativene som ble diskutert var Finnvika og Balsnes, men sistnevnte ble forkastet som et resultatet av hovedargumentet om at rigger og store skip ikke kunne komme seg gjennom Rystraumen. Etter at Olavsvern Group AS fikk gjennom boreriggen «Songa Enabler» tidligere i år, har den gamle debatten om lokaliseringen av havnen blusset opp igjen.

SE STOR TIDSLINJE HER.

En av forkjemperne for at havnen skulle ligge på Balsnes, Erling Simonsen, mener mye penger kunne vært spart om man hadde gått for det alternativet.

– Jeg sa det den gang, og jeg står for det i dag: Etablering av havnen på Balsnes hadde spart kommunen for mange millioner kroner og hadde vært mye bedre for hele byen, sier Simonsen på telefon fra Stavanger, hvor han nå holder til.

Bedre for byen

Simonsen har siden 2001 vært aktiv forkjemper for at havnen skulle lokaliseres på Balsnes, den gang som aktiv medlem av Vikran utviklingslag.

– Grunneierne på Balsnes var villig til å selge tomtene havnen trengte for rundt fire–fem millioner kroner, så bare der snakker vi store innsparelser for prosjektet. Så trengte man Ryaforbindelsen, og å få utbedret veien fra Storsteinnes til Malangseidet. En ny forbindelse fra Kvaløya til øya måtte også til, og da foreslo vi en tunnel eller bru fra Marisletta til Grindøya og en tunnel videre fra Grindøya til Sorgenfri-Fagereng. Så kunne man ha forlenget Sentrumstangenten til Sorgenfri, og da hadde man løst mye av de trafikale utfordringene man ser både i Giæverbukta, sentrum og på fastlandssiden, sier Simonsen, som også var blant forkjemperne for å få realisert Ryaforbindelsen.

– På Balsnes hadde man også unngått problemene de fikk på Tønsnes med reineierne, og hatt en reel sjanse til å etablere en jernbaneforbindelse. Det er rundt 18,5 mil fra Tornehamn til Balsnes, og betydelig færre utfordringer for etablering av jernbanelinje her enn det er på Tønsnes.

– Sterke lokale krefter

Gunda Johansen (Ap) var ordfører i Balsfjord fra 2003 til 2011 og sitter i dag igjen med det vervet. Hun var følgelig også forkjemper for Balsnes som alternativ.

BLE ALDRI TATT PÅ ALVOR: Ordfører i Balsfjord, Gunda Johansen (Ap), mener politikerne i Tromsø aldri ga Balsnes som alternativ noen sjanse.

– Det ble foretatt en simulert innseiling gjennom Rystraumen i 2002, så vi visste at det var mulig for større skip å gå gjennom, men det var sterke krefter i byen som skulle ha havnen til Skarpneset. Min opplevelse var at Balsnes og de andre alternativene aldri ble seriøst vurdert, på tross av de åpenbare trafikale utfordringene og alle ekstrakostnadene som kom med etableringen på Skarpneset. Tromsø-miljøet tok aldri innover seg argumentene for Balsnes, men det skulle forundret meg om det aldri ble gjort noen kostnadsoverslag over de andre alternativene til Skarpneset, sier Johansen.

Hun mener også at avgjørelsen bar preg av hastearbeid.

– Mack hadde i 2005 begynt å se seg om etter arealer utenfor bykjernen, og det ble lagt mye vekt på at de kunne ende opp på Tønsnes. Det gjorde de som kjent ikke.

Fra 2002: Formannskapet i Tromsø var på Tromsø Maritime skole for å se på simuleringen av seilasen gjennom Rystraumen. Foto: Jon Terje Eiterå Foto: Jon Terje Eiterå