Før helgen skrev iTromsø at kostnadene for de 15 foreslåtte bomstasjonene er beregnet til 600 millioner kroner over 20 år. Til sammenligning er inntekten i det samme tidsrommet budsjettert til 4 milliarder kroner.
Tommelen ned
Samfunnsøkonom Espen Sirnes – til daglig ansatt ved universitetet – vender tommelen ned for en bompengeordning hvor innkrevingen skal gjelde generelt og ikke for ett konkret prosjekt.
– Det normale er at bilister betaler for en tunnel, bru eller veistrekning som er bygget. Lokalt skal kommunen tapetsere byen med et titall bomstasjoner uten å tilkjennegi hva pengene skal gå til.
«Kan vi leve med et pengeforbruk på 600 millioner kun til drift?»
Svært dyrt
Espen Sirnes sier at den foreslåtte ordningen blir svært dyr, upresis og lite rettferdig dersom målet er å få ned biltrafikken. For mange vil bomstasjonene medføre høye kostnader selv om kjøringen er til skole, barnehage og fritidsaktiviteter.
Daglig leder i Ryaforbindelsen, Kjell Kolbeinsen, sier at han har to passeringspunkt som skal administreres. De årlige kostnadene er på 945.000 kroner per enhet.
Under halvparten
– Tar vi med tapene fordi enkelte bilister unnlater å betale, er våre driftskostnader likevel under halvparten av det kommunen forventer. Derfor er det grunn til å spørre hvorfor vi har et helt annet regnestykke?
Både Kolbeinsen og Sirnes påpeker at Statens vegvesen ikke har gjort en god nok jobb hva beregningene angår – blant annet fordi alternative løsninger ikke er vurdert.
Du kan måtte betale 28.800 kroner i bompenger hvert år
Fortsette drivstoffavgiften
– Jeg mener at en utvidelse av den lokale drivstoffavgiften vil være den beste og billigste løsningen. Da betaler de som kjører mye mest.
– Ved å øke avgiften til 5 kroner per liter, risikerer byen en økt handelslekkasje på kjøp av drivstoff.
– Legges den derimot på 3 kroner og man øker innkrevingsperioden med 5–10 år, blir inntektene de samme og driftskostnadene langt lavere.
Motivasjon
Espen Sirnes mener at en slik ordning også vil føre til mindre bilbruk og dermed bedre miljøet.
– Motivasjonen til å kjøre mindre vil øke i takt med avgiften.
– Det er rett at tromsøfolk skal betale for fremtidige trafikkløsninger. Men å sette avgiftstiden til 20–25 år, er feil. Vi snakker tross alt om prosjekt som skal vare og fungere i flere tiår fremover. Da må også etterkommerne våre belage seg på trafikkskatt og ikke gå til dekket bord, presiserer samfunnsøkonomen.