Dagens svømmebassenger er et enormt energisluk. Høye temperaturer, enorme mengder varmtvann og fordampning er flere av grunnene til at svømmehaller rundt om i landet bruker tre ganger så mye strøm som andre idrettsanlegg.

I Asker har de derfor utviklet en såpass energibesparende svømmehall som sparer 1.200.000 kilowatt strøm per år. Det vil si omtrent halvparten av hva en vanlig svømmehall ville brukt.

På befaring

HOLMEN: Dette skal bli Norges mest energieffektive svømmehall. Holmen i Asker benytter seg av topp moderne systemer som skal spare 1,4 millioner kroner i strømregning hvert år.

Tromsø kommune har tidligere vært på befaring i Asker hvor man har tatt lærdom og vil lære av prosjektet.

– Badet skal bli landets mest vann- og energieffektive badeanlegg, regnet etter antall besøkende. Gjenvinning av varme fra vann og luft gjennomføres med bruk av varmepumpe, sier Ragni Løkholm Ramberg, leder for byutviklingskomiteen, og viser til energi- og miljøplanen til Tromsøbadet.

Ved Holmenbadet i Asker bygger de nå Norges første rene passivhus-svømmehall, som er et forbildeprosjekt som skal videreføres blant annet til Tromsø og Kristiansand.

Gjenbruker all varme

– Vi har et enormt trykk med folk som vil komme og se på hva vi gjør under byggeprosessen. Med tanke på forbildeprosessen er vi forpliktet til å dele erfaringene våre. Vi skal ikke holde på dette, men heller gi folk muligheten til å få et innblikk i hva vi driver med, sier Vidar Nyhus, prosjektleder for Holmen svømmebasseng i Asker kommune.

Han forteller at bassenget etter planen skal stå klart for publikum like før sommeren og at Tromsø kommune gjerne må komme innom for å se hvordan ting fungerer.

– At de sier at også de skal bli Norges mest energieffektive badeanlegg, er veldig spennende. Vi kan i alle fall si at vi var først ute. Så får vi se det an om et par år, når vi får klarhet i hvordan ting fungerer i praksis. Vi vil få utallige målere for å følge med på energibruken, slik at vi kan sjekke og justere energien best mulig, forklarer prosjektlederen.

Hev-senk-bunn i bassenget

Nyhus forteller at prislappen på bassenget er på 275 millioner kroner, hvor absolutt alt er medregnet. Anlegget blir på 5.300 kvadratmeter med en svømmeflate på 25 ganger 21 meter. I tillegg har de et terapibasseng på 12,5 ganger 12,5 meter.

– Vi vil spare omtrent 1,4 millioner kroner i året med våre tiltak. Et av tiltakene er at bunnen hever seg om kvelden og legger seg som et lokk over vannet for å hindre avdamping og bevare temperaturen.

Større i Tromsø

I Tromsø planlegges det nå et mye større badeland enn det man setter opp i Asker. Med 14.000 kvadratmeter forespeiles prisen til 690 millioner kroner.

I likhet med Asker vil også Tromsø kommune benytte seg av varmepumper for å gjenvinne varme fra vann og luft.

– Det er viktig å tenke miljø og klima når man bygger badeland. Hvis vi ser at Holmen i Asker er relevante for våre planer, skal man alltid se på andre som har det samme som oss, sier Brage Larsen Sollund, gruppeleder for Arbeiderpartiet.

– Vi har fokus på effektive løsninger, sier Frode Veåsen Karlsen i WSP, som er prosjektleder for Tromsøbadet.

Fjernvarme

Han forteller at Tromsøbadet ble planlagt to år tidligere enn Holmenbadet, og at de vil benytte flere av tiltakene som man gjør i Asker.

Med en isolasjonsstandard som tilsvarer passivhusstandarden, varmepumper, energieffektive LED-lys, et avansert energioppfølgingssystem, varmegjenvinning på avkastluft og gråvann, vil vanngjenvinning gi en energibesparelse på omtrent 1,3 millioner kilowatt sammenlignet med et tradisjonelt badeanlegg.

– Det var i en tidlig fase planlagt å bygge energibrønner, men på grunn av Kvitebjørn Varme sine planer om å bygge et avfallsbasert fjernvarmeanlegg der fjernvarmeledningene skulle gå rett utenfor Tromsøbadet, ble det besluttet å endre dette for å benytte fjernvarme som i dette tilfellet også er en miljøvennlig energi. Men dette innebar også at behovet for kjøpt energi ble større enn energibrønnalternativet, sier Karlsen.