Fra teatrets første premiere i 1971, «Tolvskillingsoperaen» av Bertolt Brecht og Kurt Weill, til torsdagens foreløpig siste premiere, «Havboka» av Morten Strøksnes, har teaterplakaten spilt en viktig rolle i teatrets historie.
Den siste tiden har stadig flere plakater fra de rundt 250 teateroppsetningene funnet veien til korridorveggene på teatret.
LES OGSÅ: Flukten fra Nord-Norge
Gjenspeiler historien
Plakatene bringer fram mange minner, selv for en som har hatt teatret som arbeidsplass siden 1980.
– Plakaten er veldig viktig. Det er den som henger igjen etter at en forestilling er over. Den er et visuelt produkt som sier mer enn bare ord, sier Martin Eilertsen, mens han vandrer blant plakatkunst, tett i tett på begge sider av de smale korridorene.
Teaterplakatene gir en fortettet historie om hva som har preget landsdelens største teaterscene i snart femti år. Her gjenspeiles teatrets ulike epoker, fra "en rødglødende stjerne" på 70-tallet, via "endringstid" på 80-tallet og til "samarbeid og mangfoldighet" på 90-tallet, som det står å lese på HTs nettsider.
LES OGSÅ: Derfor mener regissøren bak «Havboka» at den politiske kunsten er på vei tilbake (For abonnenter)
Øyeblikkets kunst
Teaterets markeds- og informasjonsrådgiver understreker også plakatens viktige funksjon.
– Plakatene er konkrete, de åpner et vindu til den tida stykket ble spilt. De er øyeblikkets kunst. Plakaten er et salgsfremmende element som skal si noe om forestillingen og formidle en stemning. Det ligger mye flid i plakaten, sier Stein Sebastian Fredriksen.
Stor spennvidde
Martin Eilertsen startet HT-karrieren som rekvisitør, og jobber nå som teatermaler. De fleste kulissene som brukes i forestillingene har han bokstavelig talt satt farge på. Kunnskapen innen tegning og maling har også gjort ham til plakatkunstner.
– Den har jeg laget, og den og den, sier han, og peker på de signerte plakatene på veggene.
– Det er stor spennvidde i både format og uttrykksformer. Teaterplakaten er håndgripelig og fysisk. Den åpner opp hukommelse og minner, mener han.
Kjente kunstnere
Begge er enige om at ikke alle plakatene holder like høyt kunstnerisk nivå, sett i ettertid. Enkelte er preget av tidsånden de ble til i. I starten var det politiske innholdet fremtredende, men etter hvert tok estetikken over og utførelsen ble mer profesjonell.
– Ikke alt er like forseggjort. Tekst og bilde var ikke alltid helt koordinert, noe som gjorde lesbarheten vanskelig. Plakaten til "Glassmenageriet" av Tennessee Williams er imidlertid veldig fin. Den er laget av reklamebyrået Reibo. "Karlsson på taket" er den første heldigitale plakaten, sier Eilertsen.
Både scenografer og regissører har laget plakater til forestillingene de har satt opp, men også profesjonelle reklamebyråer og fotografer er brukt. Flere av plakatene bærer signaturen til kjente norske kunstnere, som Willibald Storn, Håkon Bleken, Guy Krohg og Dagfinn Bakke.
Favorittplakat
Martin Eilertsen anslår at han står bak plakatene til 14–15 forestillinger. Det er spesielt én plakat, fra 1983, som betyr spesielt mye for ham.
– Plakaten til "Mamma Heks" (med undertittelen: Fire fantastiske fortellinger fra kvinners knugende knallharde kværdag, red.anm.) med Maryon Eilertsen, er min. Det er ei forestilling som er spilt 220 ganger, kanskje den mest spilte i teatrets historie. Jeg prøvde å lage en plakat med et annet grafisk uttrykk. Det ble mye skjæring i papp for å få til linjene som skaper en optisk bevegelse og løfter fram kvinnen på plakaten.
LES OGSÅ: Fra «domstol» til «skatt» på HT (For abonnenter)
Mange involvert
Spørsmålet om hvordan ei teaterforestilling skal markedsføres utad kommer tidlig opp i den kunstneriske prosessen. Det starter allerede når forestillingen er på skissestadiet. Da møtes den kunstneriske ledelsen og personalet for å ta stilling til om det i det hele tatt skal bli et teaterstykke.
– Da kommer diskusjonen om grafisk uttrykk og plakat opp, i samarbeid med markeds- og informasjonsrådgiver, scenograf og instruktør, sier Fredriksen.
LES OGSÅ: Kastes ut av HT av den nye teatersjefen (For abonnenter)
Viktig del av markedsføringen
Tidligere var teaterplakatene et ettertraktet kunstuttrykk og samleobjekt som fant veien til veggene i mangt et nordnorsk hjem. Tidligere var det vanlig at teatret solgte plakater både i pausen og etter forestillingene når de var på turne, men ikke nå lenger.
– Det er lenge siden vi har hatt noen etterspørsel etter plakater. Speideren i Tromsø henger opp plakatene for oss rundt om i byen i forbindelse med nye forestillinger. Plakatene er en viktig del av markedsføringen og en fin måte å reklamere på, mener Stein Fredriksen.
Plakatutstilling
Foreløpig er Hålogaland Teaters store plakatsamling bare tilgjengelig for dem som slipper til bak kulissene. Det henger imidlertid en del plakater fra teatrets pionerår på Prelaten.
Både Eilertsen og Fredriksen håper plakatkunsten kan vises fram for et større publikum.
– Jeg tror mange har et forhold til plakatene, og det hadde vært artig å kunne vise dem fram for flere. Det har ikke vært diskutert, men kanskje kan det gjøres i forbindelse med teatrets 50-årsjubileum i 2021, sier Stein Sebastian Fredriksen.