Kvinnen skulle ifølge tiltalen ha slått barna, blant annet med tresleiv, dratt dem hardt i armene, kløpet og spyttet på dem.

Under hovedforhandlingene i slutten av januar, erkjente kvinnen seg ikke skyldig, og retten mottok forklaringer fra 13 vitner. Vitner skal i retten ha beskrevet kvinnen som en god omsorgsperson som håndterte barna på en fin måte. De hadde aldri sett tegn til at hun brukte vold mot barn.

Barna sloss

Det kom også fram i retten at to av barna sloss og kranglet mye med hverandre hjemme, noe som flere vitner – inkludert barna selv – bekreftet. Særlig det ene barnet var mye sint og utagerende.

Tiltalte bekreftet i retten at hun iblant måtte gå mellom barna når de sloss. Da måtte hun bruke fysisk makt, men hun benektet at hun hadde slått barna. Barna skal ha fortalt om slag i forbindelse med slåssing og krangling seg imellom. Det ene barnet skal ha fortalt om slag med tresleiv. Det er noe det andre barnet aldri hadde opplevd, ifølge barnets forklaring.

Skal ha truet moren

Det påpekes i dommen at barna forklarte seg ulikt, og at forklaringene sto i strid mot hverandre. Det ene barnet skal også ha truet moren med å «fortelle hele klassen om at moren slår, selv om hun ikke gjorde det».

Etter rettens syn forklarte ikke barna seg om noe mønster. Retten påpekte også at de enkeltepisodene som er beskrevet ikke viser at tiltalte har gått ut over det som anses som akseptabelt for å stanse barna når de har vært fysisk utagerende mot hverandre. Retten festet lit til kvinnens forklaring, og vedkommende ble frikjent i tingretten.