Dagens veilov kan stikke kjepper i hjulene for dem som foretrekker en videreføring av drivstoffavgiften foran å innføre bompenger i Tromsø.
– Pengene kun en del av pakken
Åtte milliarder kroner
I hvert fall om man ønsker å få gjennomført alle investeringer som er listet i Tenk Tromsøs planer for de neste 20 årene.
Åtte milliarder kroner er tenkt å brukes på veier, gang- og sykkelstier, kollektivfelt og andre trafikktiltak.
Om alt går etter de lokale politikernes ønske, skal staten betale halvparten – og resten skal dekkes via brukerbetaling.
Men staten gir ikke penger uten vilkår.
Opposisjonspolitikere: - Endring av veiloven er unødvendig
Må få til nullvekst
– Om staten skal gå inn med penger krever de samtidig at Tromsø har en bindende strategi for hvordan man skal få til en nullvekst i biltrafikken, sier prosjektleder i Statens vegvesen, Veronica Wiik.
Nullvekst i biltrafikken er hovedmålet med såkalte bymiljøavtaler – som Tromsø kan søke om som en av i alt ni byer.
– Finansieringen som vi diskuterer nå er bare en del av dette. Det er minst like viktig at kommunen har en plan for hvordan nullvekst skal oppnås, sier Wiik.
Arbeiderpartiet: - Uten bymiljøavtale vil køene fortsette å vokse
Veiloven tydelig
Det er her veiloven skaper problemer. I lovens paragraf 27a stilles strenge krav til hva penger fra drivstoffavgiften i Tromsø kan brukes til.
Paragrafen er en særlov for Tromsø – og slår klart og tydelig fast at avgiften kun kan brukes til "veiformål". Enkelt fortalt er "veiformål" veibane, bruer, fortau, sykkelstier, parkeringsplasser og holdeplasser i direkte tilknytning til offentlig vei.
Skal gå, sykle eller ta buss
For å kunne bruke penger til andre tiltak som skal stimulere til mindre bilbruk, må man kreve inn disse via bompenger.
– Slik loven ser ut i dag kan man ikke bruke drivstoffavgiften til noe annet enn veiformål. Vil man gjøre noe mer må man endre loven, sier Lars Aksnes, direktør i styringsstaben i Vegdirektoratet.
Aksnes er direktoratets representant i Tenk Tromsø-styret.
Kan ikke støtte bussdrift
Og da er man langt fra målet, mener Veronica Wiik.
– Man kan eksempelvis ikke bruke penger på drift av kollektivtrafikk eller andre ting som ikke direkte kan regnes som vei, forklarer hun.
Det kan man imidlertid gjøre med hjelp av bompenger. Disse kan brukes til både driftsstøtte, generelle trafikksikringstiltak og eksempelvis bedre snømåking og strøing av gang- og sykkelveier.
– Bompenger er langt mer fleksible enn drivstoffavgiften, påpeker Wiik.
Positive erfaringer
Dessuten fører bompenger til mindre trafikk, sier hun videre.
– Erfaringer fra Trondheim viser at trafikken gjennom bomsnittene er gått ned med 19 prosent. I Tromsø regner vi med en generell nedgang på syv prosent – og enda mer i bomsnittene, sier Wik.
For lite penger
Selv om man kan få til en lovendring for bruken av drivstoffavgiften er Wiik i tvil om at det vil komme inn nok penger.
– I 2016 kom det inn cirka 27 millioner kroner. I forslaget til bompenger beregner vi investeringskostnadene til cirka 360 millioner kroner, forklarer hun.
Med andre ord – om bilistene skal stille med halvparten sier et enkelt regnestykke at dagens én-kroning i drivstoffavgift må bli en sjukroning.
– Vi ser det som problematisk å øke avgiften så kraftig, sier Wiik.