Det viser ferske tall fra Database for statistikk over høyere utdanning, DBH.
Høsten 2016 hadde UiT en strykprosent på 10,49 prosent – en oppgang fra året før på vel to prosentpoeng.
Sammenlignet med landsgjennomsnittet på 7,86 prosent stryk, ligger UiT 2,63 prosentpoeng høyere.
De øvrige universitetene i Norge har følgende strykprosent:
* Nord Universitet – 9,98
* Stavanger – 8,58
* Bergen – 8,0
* NTNU – 7,93
* Ås – 7,54
* Bergen – 6,4
* Oslo – 6,25
Realfag høyest strykprosent
I Tromsø skiller de forskjellige fakultetene seg kraftig fra hverandre.
Lavest strykprosent har kunstvitenskap – null prosent og Juridisk fakultet med knappe to prosents eksamensstryk. Fakultetet for naturvitenskap og teknologi er i andre enden av skalaen med 13,38 prosents stryk.
Biovitenskap, fiskeri og økonomi (gamle Fiskerihøgskolen) har også høy strykprosent – 11,5, og Helsevitenskaplig fakultet har 10,52 prosent stryk.
LES OGSÅ: Studentene gir strykkarakter (for abonnenter)
Tøff overgang
Det finnes flere forklaringer på den høye strykprosenten, mener Inger Johanne Lurås, prodekan ved fakultetet for naturvitenskap og teknologi.
– Forskjellen mellom videregående opplæring og universitetet er nok veldig stor for mange, mener hun.
Lurås sier at man jobber med å få høyere kvalitet på søkerne, men også at man prøver å hjelpe studentene etter at de er kommet inn på studiet.
Prøver å hjelpe
– Vi jobber veldig intensivt med å få ned strykprosenten – både når det kommer til inntak av studenter og tiltak underveis i studiene, sier hun.
Hun viser til at mange studier er åpne – det vil si at alle som søker kommer inn.
– Da vil nivået være veldig forskjellig på dem som går der og eksamensresultatene vil variere kraftig, påpeker Lurås.
LES OGSÅ: Dette UiT-studiet er på topp nasjonalt
Tester "siling"
For enkelte studier prøver man også å "sile" søkermassen slik at visse grunnkrav blir oppfylt.
– Det gjelder eksempelvis vår utdanning i luftfartsfag, der har vi både karakterkrav og opptaksprøver – og strykprosenten er veldig lav, sier hun.
Tett oppfølging og opptaksprøver er også en av årsakene til at kunstfagstudentene stort sett ikke stryker, ifølge Lurås.
– Når man har høyt motiverte studenter med høye karakterer, går som oftest strykprosenten ned, sier prorektor for utdanning ved UiT, Wenche Jakobsen.
Slik er det også på fakultetet med den nest laveste strykprosenten – Juridisk fakultet.
Best i landet
– En hovedgrunn til at jus har så lav strykprosent er nok at det er et veldig ettertraktet studium med veldig høye karakterkrav for å komme inn, sier Jakobsen.
Master i rettsvitenskap gis også bare tre steder i landet, noe som gjør at søkermassen er svært stor.
– Dessuten er utdanningen i Tromsø kåret til landets beste, påpeker Jakobsen.
LES OGSÅ: Flere betaler for privat leksehjelp i Tromsø (for abonnenter)
Skal analysere tallene
Tallene fra DBH ble lagt fram onsdag, og universitetsledelsen har ennå ikke rukket å analysere dem i detalj.
– Det er ikke enkelt å gi en god forklaring på hva som ligger bak strykprosenten, det er mange ting som spiller inn og man må gå inn i dybden på tallene for å kunne gi et godt svar, sier Jakobsen.