Det forteller byggesakssjef Laila Falck til iTromsø.

Ifølge henne så vises det for liten hensyn til hvordan nybygg påvirker sine omgivelser – eller hvordan de ser ut.

Mer estetikk i planene

Derfor ønsker kommunen at estetikk skal få en langt mer fremtredende rolle i fremtidens reguleringsplanpolitikk.

– Vi skal for første gang gjennomføre en såkalt stedsanalyse av et helt reguleringsområder. Vi skal se på et område på Sorgenfri, sier Falck.

Sorgenfri først

DIALOGMØTE: Et 40-tall deltakere fra kommunens reguleringsavdelinger og byggebransjen i byen møttes i kjelleren på Veitasenteret.

Området er godt etablert, og kartleggingen skal gi en oversikt over bygningsstrukturen og hvordan det vil være mulig å tilpasse ny bebyggelse til den gamle.

– Vi har bedt to arkitektfirmaer om å gjennomføre stadsanalysen, sier Falck.

Falck informerte om fremtidens estetikkrav på et dialogmøte mellom kommunens reguleringsbyråkrater og eiendomsbransjen i byen.

"Som lyn fra klar himmel"

På møtet deltok blant andre Monalf Figenschau fra AT Plan & Arkitektur.

Han mener at visuelle kvaliteter er kommet inn i planarbeidet til utbyggere som en "ny risiko"

– Kravene om estetisk utforming er kommet som lyn fra klar himmel for mange, sier han.

Han mener at det er viktig at kommunen begynner å følge sine egne og vedtatte planer.

Omkamper hele tiden

KREVENDE: Ifølge Monalf Figenschau er estetiske krav fra kommunen kommet i tillegg til en lang rekke andre krav.

– Det store problemet når det kommer til gjennomføring av prosjekter er at man blir utfordret hele tiden. Det blir omkamper, omkamper, omkamper, sier han.

Ifølge Figenschau er det gjerne ressursterke – og røststerke – naboer eller folk som er motstandere av forandring som gir nye – og godkjente – byggeprosjekter særdeles trange fødsler.

– Det er krevende å fortette og bygge by rundt knutepunktene som er vedtatt, sier Figenschau.

Tøffere kommune

Han mener at både politikere og byråkrater velger å bøye av for høylytte krav fra "folk som gjerne sitter godt i det, som bor i eneboliger – og som ikke vil ha mer folk, biler eller sykler rundt seg".

– Jeg etterlyser en kommune som er med "stayer" når det kommer til vedtatte overordnede planer, sier han.

Laila Falck sier at kommunen ønsker å gå i dialog med bransjen om hvordan estetikk og utforming av nybygg skal påvirke omgivelsene.

Retningsgivende

SENTRUMSPLANLEGGER: Audun Haugland skal lede arbeidet med kommunens nye sentrumsplan - og inviterer eiendomsbransjen til tett samarbeid.

Hun varsler dog at utseende og utformingskrav vil bli vektlagt sterkere i fremsiden.

– Vår tanke er at en slik stedsanalyse skal være retningsgivende for hvordan de foreslåtte planene skal tilpasses til de enkelte områdene, sier Falck.

Sorgenfri er som sagt det første området i byen som skal "stedsanalyseres". Flere skal følge – ikke minst i Sentrum.

Der skal den nye sentrumsplanen som er under utforming ha sterkt fokus på hvordan nybygg og områdereguleringer spiller på lag med dagens bebyggelse.

– I planen vil vi blant annet se på hvordan Sjøfronten skal utvikles fremover – og også hvor høyt vi skal bygge i sentrum, sier Audun Haugland, prosjektleder for sentrumsplanen i kommunen.

Han er imidlertid klar på at byggebransjen skal tas med på råd i dette arbeidet.

– Vi skal ikke jobbe i vakuum inne på rådhuset. Vi skal være "kollåpne" overfor innspill fra dere, sier han.