Allerede som toåring var det tydelig at Karl Ole ikke var som de andre guttene i gata hjemme i Tromsø.

Karl Ole likte nemlig best å leke med venninna Lisa og hennes dukker.

Det sømmer seg ikke for en liten gutt, mente både far og mor – og den vesle pjokken ble lei seg, forvirret og til dels skamfull.

"Bærer en stor uro"

I sin bok "Det sterke kjønn" beskriver forfatter Marianne Nordli sine opplevelser slik:

"Jeg bærer på en stor uro inni meg. Spesielt når pappa finner meg sammen med lekene til søsteren min. Jeg føler at jeg må gjemme meg og at jeg gjør noe galt".

– Jeg hadde ikke en vond barndom, jeg hadde det både trygt og godt. Men jeg var veldig ensom med det jeg følte og tenkte. Som barn kan du ikke sette ord på slike ting, sier Nordli til iTromsø.

Veldig ensom barndom

FORFATTER: Marianne Nordli gir ut bok om sitt liv, en selvbiografi som forteller om hvordan det var å vokse opp som jente fanget i en guttekropp, og hvordan hun i voksen alder endelig fikk bli kvinne.

Nordli var engang den lille gutten som ikke visste sin arme råd fordi han var helt overbevist om at noe var feil.

– Jeg følte gjennom hele oppveksten at det var noe svært annerledes med meg, sier hun.

Samfunnet var helt annerledes den gang. Folk snakket ikke om dette, det var sågar ulovlig å være homofil. Det kunne ende med fengselsstraff om man som mann kysset en av samme kjønn.

Ingen informasjon

– Det fantes ingen informasjon om slike ting. Selv hørte jeg ikke om kjønnsskifte før i 1976, da var jeg 13 år gammel, forteller Nordli.

Det var helt tilfeldig at hun fikk tak i en engelsk oppslagsbok der kjønnsskifte ble beskrevet.

Hun husker at det var en skjellsettende dag.

– Da skjønte jeg at det handlet om meg. Det var veldig mange biter som falt på plass, sier hun.

Selv om hun nå forsto hva som "feilte" henne, så var kampen langt fra over.

Kamp for å bli kvinne

TROMSØDAME: Selv om Marianne Nordli har bodd i Oslo siden 1985, så er hun umiskjennelig Tromsø-væring. Nå kommer boka "Det Sterke Kjønn" – som blant annet handler om hennes oppvekst i Sjømannsbyen.

– Det er min kamp for å bli kvinne som blir beskrevet i boken min. Der står det om alt jeg måtte gjennom før jeg hadde gjennomført min kjønnskorrigerende operasjon og ble fullt og helt kvinne, sier Nordli.

Støtte fra familien

Hun forteller at hun etter hvert var nødt til å fortelle sin nærmeste familie om hva som var "galt" med henne.

– Etter at jeg fortalte om hvem jeg egentlig var, så fikk jeg sterk støtte fra mine nærmeste. Det var aldri noen tvil om at de sto bak meg, forteller hun.

Det har heller ikke vært en belastning i hennes yrkeskarriere – eller som tillitsvalgt i politikken. Nordli er blant annet stortingskandidat for Oslo Fremkrittsparti, og står på niende plass på listen til høstens valg.

Stortingskandidat

– Jeg fortalte om min bakgrunn for daværende generalsekretær i Frp og for ledelsen i Oslo Frp, men de ga meg full oppbacking. Jeg fikk til og med tilbud om jobb i organisasjonen i ettertid, forteller hun.

Men veien dit var lang og tok år. Det er milepælene på ferden som er hovedtemaer i boka.

En av situasjonene som bli beskrevet er da hun sto hjemme i sin nykjøpte leilighet i Oslo i 1985 og pakket ned alle sine manneklær i søppelsekker.

– Det var en veldig stor dag for meg, forteller hun.

Operasjon i 1987

Da Nordli ble født i 1963, var det samme år som den første kjønnskorrigerende operasjonen ble gjennomført i Norge.

Per i dag har i underkant av 600 personer fått samme behandling.

– Selv startet jeg med behandling i 1985, fikk hormoner i 1986 og gjennomføre operasjon i 1987, forteller hun.

Det er med andre ord 30 år siden, og Nordli forteller at situasjonen i dag er helt annerledes enn den gang.

Enorm støtte

– Samfunnet i dag er langt mer aksepterende og åpent for folk som er født i feil kropp. I dag møter du langt mindre motstand og fordommer, sier hun.

Ikke minst vises dette i reaksjonene hun har fått etter at nyheten om boka kom.

– Jeg har fått tusenvis av tilbakemeldinger på Facebook, på mail og SMS fra folk som selv lever i en lignende situasjon, men også fra foreldre og slekt til barn som er født i feil kropp, forteller hun.

Ikke minst varmer det at mange gamle klassekamerater og venner fra Tromsø-tiden har tatt kontakt.

– Jeg er rørt og ydmyk for at de har tatt kontakt.

Boka ble sluppet den 17. februar i år, men skal lanseres med brask og bram den 7. mars. Etter en uke i handelen har den imidlertid rukket å sette spor, blant annet ligger den på topplista til nettbokhandelen Haugenbok.

– Den er visstnok nummer to på lista. Det er jo helt fantastisk, sier hun.