På en pressekonferanse torsdag formiddag ble Tromsøs nye kollektivstrategi for 2016–2030 lagt fram.

– Når undersøkelser viser at to av tre tromsøværinger er avhengige av privatbil for å få hverdagen til å gå opp, forteller det oss at vi leverer for dårlig på hverdagsreiser, sier Ragni Løkholm Ramberg, leder av styringsgruppen i prosjektet «Tenk Tromsø» hvor kommunen, fylkeskommunen og staten gjennom Statens vegvesen deltar.

30.000 flere bilturer i 2030

Sammen med Ivar B. Prestbakmo, fylkesråd for samferdsel og miljø, la hun fram en dristig plan for byens kollektivtransport.

– Selv om det høres ut som det er lenge til, så er det bare 13 år. Selv med en vekst som gjør oss til den tredje beste kollektivbyen i Norge, er vi ikke i nærheten av der vi ønsker å være, påpeker Prestbakmo.

Bakgrunnen for den nye kollektivstrategien er at i 2017 foretar 74.000 tromsøværinger 95.000 bilreiser. Daglig. Ifølge et nøkternt estimat vil det i 2030 være 85.000 innbyggere, mens antall bilreiser vil gå opp med 30.000. Fremdeles daglig.

Velger bussen

– Det er derfor vi må komme fram til så gode alternativer at folk velger bussen fremfor bilen, sier Ramberg.

Ifølge Prestbakmo er det flere grunner til at mange fremdeles foretrekker å ta bilen.

– De kan oppsummeres kort med lange bussturer, trengsel på bussen og kompliserte rutenett, sier han.

Med fem grep kan dette utbedres.

1) Ny linjestruktur med seks hovedlinjer og en Metrolinje som går mellom sentrum – Giæverbukta – Breivika.

2) Bedre fremkommelighet med kollektivfelt og fjerning av flaskehalser.

3) Et attraktivt knutepunkt i sentrum. Det vil si en byterminal enten på Smørtorget, i Grønnegata eller ved Torgcenteret.

4) Flere innfartsparkeringer.

Leddbusser

– I den anledning vil parkeringsplassen i Eidkjosen utvides allerede i år, skyter Ramberg inn.

5) Leddbusser på Metroringen for å ta unna flest mulig passasjerer.

– Det er snakk om en kollektivrevolusjon, men slike tiltak tar tid å gjennomføre. Blant annet fordi de krever planlegging og grundige politiske vurderinger, sier Prestbakmo.

Fram mot et endelig vedtak av kollektivstrategi vil den først drøftes i byutviklingskomiteen før den behandles av kommunestyret 26. april. 22. juni behandler kommunestyret de samlede tiltakene i «Tenk Tromsø».

Men hvem tar så regninga? Kollektivstrategien som nå skal utredes, diskuteres og analyseres utgjør grunnlaget for en søknad om bymiljøavtale. Hvis man inngår en slik avtale, vil staten betale halvparten av regningen, mens fylkeskommunen og kommunen bidrar med sine andeler. En del av kommunens andel vil være inntekter fra bompengene, begrenset oppad til 3,5 milliarder kroner. Totale kostnader for «Tenk Tromsøs» tiltak utgjør åtte milliarder kroner.

– Jeg tror vi har et godt utgangspunkt for forhandlinger med staten om en slik avtale, sier Ramberg.