Personen eller personene bak den falske Facebook-profilen bruker bilder av FlyViking-gründer Ola Giæver og hans familie til å gjøre historien som selges troverdig.
Deler familiebilder
"Bill" leter etter eldre, enslige kvinner med små vennegrupper, men er heller ikke redd for å ta kontakt med dem som er gift eller i forhold.
Han sier hei, introduserer seg og blir gradvis kjent med dem. Han forteller dem om hans ni år gamle datter, om hvordan kona ble alvorlig syk og døde for to år siden og om millionkontraktene han som ingeniør sanker i blant annet Malaysia.
Han deler bilder fra Ola Giævers liv og av hans familie for å overbevise.
Tatt på fersken
– Nettsvindel har blitt mer og mer vanlig i Chile, og jeg har blitt utsatt for det før, forteller Paola Maldondo, som jobber i akuttmottaket ved Hospital Clinico Magallanes i Punta Arenas.
Hun var et av "Bills" potensielle ofre, men hun gjennomskuet ham kjapt. Ved et reversert bildesøk fant hun raskt ut at mannen på bildene slettes ikke var en britisk ingeniør, men heller en norsk pilot.
– Politiet tar dessverre ikke i slike saker her, men jeg håper de som står bak blir stoppet. De stjeler identiteten til et uskyldig menneske, og enda verre er det nesten at de deler bilder av familien hans, selv barn, sier hun.
– Nå prøver han å lure ei venninne av meg, og hun spiller med, sier hun.
Dataangrep mot telefon
Gjennom venninnen får iTromsø et malaysisk mobiltelefonnummer. Etter fire ring plukker noen opp røret, men det er stille i den andre enden.
"Hello, this is Lars Johnsen, journalist with the Norwegian newspaper iTromsø. I'm researching the use of false Facebook profiles and social network scams. I'd very much like to talk to you," skrives det i en melding sekunder senere.
Ingen svarer.
iTromsø har snakket med flere av kvinnene, og historiene er de samme.
"Bill" er 50 år, datteren bor hos søsteren og han reiser mye med jobb. Han trenger alltid penger på et eller annet tidspunkt.
– Vi snakket sammen og etter hvert ringte han meg. Han hadde en veldig lys stemme for en mann, og hørtes amerikansk ut. Han sa "OK" hele tiden, sier estlandske Jolanta Keršanskienė.
For to uker siden ble hun utsatt for et dataangrep med telefonen hennes som mål.
– Heldigvis var den beskyttet av programvare. Jeg forsto ingenting da det skjedde, men nå skjønner jeg jo hva som har hendt, sier hun.
– En sørgelig person
På "Bills" profil står det at han bor i Cardiff i Wales, men jobber i et arkitektnettverk knyttet til City University i Hong Kong.
– Han ville vite hva jeg synes om stemmen hans. Jeg tenkte at han var en sørgelig person, erindrer hun.
iTromsø får et nytt telefonnummer. Dette spores tilbake til Bridgwater i England, like sør for Cardiff, men søk i telefonregisteret avslører ingen navn. Nettsøk gir heller ingen svar.
Da iTromsø gjentatte ganger forsøker å ringe, går samtalen rett til telefonsvareren.
– En del av hverdagen
"Bill Collins"-profilen har vært aktiv siden august 2016. Da Ola Giæver informeres om hva som har foregått, sukker han tungt.
– Det er verden vi lever i. Man kan bare filme noen på gata, laste det opp og si at det er deg. Det er en risiko ved dagens samfunn; det er hverdagen som er kommet for å bli, sier han.
Giæver mener det er for lett i dag å opprette profiler på sosiale medier uten at identiteten til brukeren kryssjekkes på noe vis.
– Man får et brukernavn og et passord, og verifisering med e-post, så er det gjort. Facebook er en åpen plattform med null sikkerhet, slik jeg ser det. Alle kan stjele bilder av alle, sier han.
– Hva tenker du om at bilder av deg og familien din har blitt brukt til å lure folk?
– Jeg synes det er leit, men det er lite man kan gjøre med det. Jeg har nå bedt Facebook stenge den falske profilen, svarer Giæver.
– Ingenting du kan gjøre
At handlingsrommet er snevert dersom bilder først kommer på avveie, bekrefter førsteamanuensis og ekspert på datasikkerhet og svindeletterforskning ved NTNUs institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi, Stefan Axelsson.
– Har svindlere eller identitetstyver først fått tak i bildene dine, er det ingen verdens ting du kan gjøre, slår han fast.
Han oppfordrer alle til å tenke nøye over hvilke sikkerhetsinnstillinger man bruker på sosiale medier, og særlig Facebook.
– Og man må hele tiden oppdatere dem. Facebook har en urovekkende tendens til å legge til nye innstillinger og stille tilbake gamle.
Men selv med de strengeste begrensninger på tilgangen til profilen din, vil det alltid være en risiko knyttet til bruk av sosiale medier.
– Man kan kontrollere sin egen profil, men ikke andres. Venner kan for eksempel dele bilder av deg, og hvis et bilde vises i en nettleser, så kan det lastes ned, sier Axelsson.
Raskt voksende kriminalitet
Førsteamanuensen har ingen god statistikk for antallet nettsvindelforsøk i Norge, men det han kan si, er at det er en av de raskest voksende formene for bedrageri.
– Særlig mengdebedrageri, hvor en for eksempel selger ting på finn.no, men ikke leverer varen, eller som i denne saken, hvor en forsøker å forlede en rekke mennesker, sier han og fortsetter:
– Også ulike typer identitetstyveri har blitt vanligere, hvor svindlere åpner bankkonti i andres navn eller omadresserer posten deres for å få fatt i personlig data eller penger.
Vanskeligere å begå lovbrudd
Ifølge Axelsson er årsaken til økningen i cyberkriminalitet at det har blitt vanskeligere å bryte loven på det tradisjonelle viset.
– Det er vanskeligere enn noen gang å stjele biler uten å bli tatt, og ingen har lenger penger på seg, så ran utgår. Da må man begynne å lure pengene fra folk. Jo mer informasjon som blir elektronisk, desto mer vanlig vil denne typen kriminalitet bli, sier han.
– Dreier det seg ofte om organiserte grupper, eller er det enkeltindivider som står bak?
– Hele skalaen finnes. Det finnes de som forstår at dette er en inntektskilde og som organiserer seg, men samtidig er det store skillet mellom tradisjonell kriminalitet og cyberkriminalitet at flere ensomme ulver står bak sistnevnte. I dag er det flere småkriminelle som driver med slike typer bedrag på siden av annen kriminell aktivitet.