Ivar B. Prestbakmo (Sp), fylkesråd for samferdsel og miljø, og Gerd H. Kristiansen (KrF), fylkesråd for plan og økonomi, refser regjeringens forslag til kommuneproposisjon for 2018.

I forslaget legges det opp til en ny modell for beregning av kostnader knyttet til båt- og fergedrift i kommunene. Den nye kostnadsnøkkelen tar utgangspunkt i årlig gjennomsnittlig trafikk. Ifølge fylkesrådene betyr dette i praksis at Troms-samfunnene forventes betjent av små ferger og få avganger.

– Transportbehovene i Troms er imidlertid i liten grad styrt av det gjennomsnittlige, sier Kristiansen.

– Mest synlig er dette på transport av sjømat fra yttersida. Slakteriene slakter ikke en og en fisk ettersom det er ledig kapasitet på ferga. Skreien kommer når den kommer, ikke når det passer inn i vår rutetabell. Når fisken skal på land må våre ferger være klare, store nok til å ta unna. Konsekvensene av ytterlige reduksjoner fra staten til båt og fergedrift vil kunne bety redusert frekvens på samband, endrede billettpriser, eller kutt innen andre samferdselsformål. Det vil være negativt for utviklingen av Troms-samfunnet og et ansvar regjeringen også må ta inn over seg, legger Prestbakmo til.

– Nær ubegripelig

Departementet er ifølge Kristiansen og Prestbakmo vel kjent med at den nye kostnadsnøkkelen innebærer at Troms taper enda mer enn før, og at det er et betydelig avvik mellom faktiske kostnader og systemets kostnadsdekning. For neste år øker kuttbehovet med dette forslaget med ytterligere 15,3 millioner kroner.

– Det er nær ubegripelig at man likevel innfører dette systemet, men kan vanskelig tolkes på annen måte enn at den grunnleggende målsettingen ved inntektssystemet om å utjevne kostnadsforskjeller og sette fylkene i stand til å tilby likeverdige og gode tjenester er forlatt fra regjeringens side, sier Kristiansen.

200 mill. mindre om tre år

Inntektsrammene har siden toppnivået i 2014 vært bratt nedadgående. Korrigert for lønns- og prisvekst, samt endringer i oppgaver, har fylkeskommunen om lag 80 millioner kroner mindre i ramme i dag enn for tre år siden. Dersom inntektssystemet opprettholdes, vil man om fire nye år ha nærmere 200 millioner kroner mindre å rutte med i Troms.

– Vi frarøves muligheten til å utvikle fylket og landsdelen. Der kunnskapsministeren snakker om krafttak for økt gjennomføring i videre utdanning, svarer kommunalministeren med å svekke våre ungdommers muligheter til en god videregående opplæring. Der fiskeriministeren snakker om hvor travelt en død laks har det, sørger kommunalministeren for at veien fra kyst til bord blir enda lengre. Vi har en oppfordring til regjeringen: Kan de ulike ministrene snart begynne å snakke sammen, tordner Prestbakmo.