Serit IT Partner Tromsø har sammen med Lenovo arbeidet i månedsvis i kjelleren på det nye Teknologibygget i Breivika. Der har de koblet sammen 1.000 kraftige datamaskiner som kan arbeide sammen om å løse meget komplekse og krevende beregningsoppgaver.

– For å få det til fordres et ekstremt kraftig nettverk. Den interne nettverkskapasiteten i anlegget er like stor som alle bredbåndsforbindelsene i Nord-Norge til sammen, sier Roy Dragseth, leder for seksjon for digitale forskningstjenester ved UiT.

To store prosjekter

Systemet har fått navnet Fram, og er landets største superdatamaskin gjennom tidene. Datamaskinen og systemet skal tilby mer regnekapasitet til forskerne ved landets universiteter enn alle dagens regnesystem til sammen.

– Det er to nasjonale infrastrukturprosjekter vi har arbeidet med i snart to år som nå endelig er klar for bruk. Det ene er fokusert på beregninger og har resultert i regneanlegget Fram. Det andre er den nye lagringsinfrastrukturen NIRD (Norwegian Infrastrukture for Research Data), som er ett system delt mellom UiT og NTNU. Den halvdelen som står i Tromsø er plassert i Helse Nords datasenter på UNN. Regne og lagringssystemene er tett sammenknyttet slik at forskere vil kunne nyttiggjøre seg begge systemene sømløst uten ekstra arbeid, forteller Roy Dragseth, leder for seksjon for digitale forskningstjenester ved UiT, forteller Dragseth.

Flere samarbeider om driften

Tidligere har det vært tungregneanlegg i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, men det har blitt bestemt at det i fremtiden kun skal være to anlegg. UiT og NTNU vant konkurransen om å være vertskap for disse.

– Alle de fire breddeuniversitetene skal imidlertid samarbeide om driften. Den nye samarbeidsmodellen lover godt for forskningsprosjektene i Norge og Norden, da de er avhengig av storskala regne- og lagringstjenester, sier Dragseth.

Regnekapasiteten i Fram er like stor som 8.000 vanlige PC-er, noe som gjør det mulig for forskere å få ferdig forskningsresultater raskere enn tidligere.

– Man kan nå gjennomføre oppgaver som tidligere tok uker eller måneder på et par timer eller dager, opplyser seksjonslederen.

Under innvielsen av anlegget, talte blant annet prorektor for utdanning, Wenche Jacobsen, og statssekretær Bjørn Haugstad (H).

– Slike anlegg er nøkkelen for å løse de problemene vi står overfor i dag, være det seg klimaendringer eller nye farer mot folkehelsa. Bare på to år har det blitt produsert 2,5 kvintillioner byte med data. Det er 90 prosent av den samlede datamengden i verden. For å analysere og prosessere dette, er regne- og lagringsanlegg som dette essensielle, sa Haugstad.

Varmer opp campus

Samtidig påpekte både han og Jacobsen at anleggene samtidig er en del av problemet. Det er enormt energikrevende, og produseres store mengder varme.

– Slike store regneanlegg bruker store mengder strøm. Fram har et strømforbruk på 400 kilowatt, noe som er like mye som 175 husstander og det blir en betydelig strømregning for å holde anlegget i gang, sier Dragseth.

UiT har imidlertid satset tungt på å få redusert kostnadene for slike systemer, samt gjøre det på en grønn måte.

– Tromsø har som kjent et kjølig klima der gjennomsnittstemperaturen for hele året er rundt fire plussgrader og snittet for juli er 12 grader, så det er behov for å varme opp universitetets bygg alle månedene i året. Vi har snudd klimaet til vår fordel og utnytter varmen fra regneanlegget til å varme opp byggene på campus, forklarer seksjonslederen.

Noe av varmen fra Fram benyttes allerede til å varme opp Teknologibygget og i løpet av året vil nye rørsystemer være på plass for å lede varmen til andre bygg på campus.