Hun mener det har lite for seg å ha kun oppstartsmidlene i en bompengepakke.

– Jeg vet ikke om vi har rom for det i en fremtidig forhandling om en bymiljøavtale med staten. Dette er ett av flere spørsmål jeg har bedt å få svar på hos veivesenet, sier Ramberg.

Veivesenet har i sitt forslag ikke funnet plass til en fullfinansiering av Kvaløyforbindelsen i den kommende bompengepakken til 8 milliarder kroner. En ny bru over Selnes er beregnet til å koste 1,6 milliarder kroner. For å få helheten i regnestykket til å gå opp, måtte veivesenet kappe 1,2 milliarder ut av bruprosjektet. Kun oppstartsmidlene på 450 millioner kroner gjenstår.

Uaktuelt å øke fra 8 mrd.

Leder av Tenk Tromsø, Ragni Løkholm Ramberg (Ap), mener politikerne bør vurdere å ta Kvaløyforbindelsen inn i bompengepakken, selv om fagetaten i praksis har tatt den ut. Politikerne får da i oppgave å stappe 1,2 milliarder inn i et allerede fullbooket prosjekt.

– Vi kan for eksempel se på klassifiseringen til forbindelsen i bompengeprosjektet. Er en ny forbindelse kun et veiprosjekt? Den vil også bedre forholdene for kollektivtrafikk, gående og syklende. I så måte kan det være mulig å fordele brukostnadene inn som kollektivtiltak og for gående og syklende, sier Ramberg.

Totalrammen for tiltak for gående, syklende og trafikksikkerhetstiltak er på i overkant av 2 milliarder kroner alene.

– Må dere ikke da ta ut prosjekter tilsvarende 1,2 milliarder fra kollektivtiltak og tiltak for gående og syklende?

– Ja, skal vi ta inn kostnader, må vi ta ut kostnader. Alternativt må vi øke rammen på 8 milliarder kroner for å gjøre rom til Kvaløyforbindelsen.

– Er det aktuelt å øke kostnaden på 8 milliarder?

– Nei, det politiske forliket er basert på en totalkostnad på 8 milliarder kroner, sier Ramberg.

– Det er liten vits å ha 450 millioner kroner til formålet liggende i planen, sier Ramberg.

Må finne handlingsrom

I det politiske forliket som inneholder alle partiene, foruten Frp, er det enighet om at midlene i Tenk Tromsø skal ha følgende fordelingsnøkkel: 45 prosent til veitiltak, 30 prosent kollektivtiltak og 25 prosent til gå, sykkel, miljø og trafikksikkerhetstiltak.

– Er det aktuelt å endre fordelingsnøkkelen?

– Jeg vet ikke om vi har rom for det i en fremtidig forhandling om en bymiljøavtale med staten. Dette er ett av flere spørsmål jeg har bedt å få svar på hos veivesenet, sier Ramberg.

300 mill. dyrere å bygge tidlig

Andre spørsmål lederen av Tenk Tromsø har bedt Statens vegvesen svare på er:

  • Hva er planen videre etter at de 450 millionene i oppstartskostnader til Kvaløyforbindelsen er brukt?

  • Kan man fordele kostnadene med Kvaløyforbindelsen på sekkepostene for kollektivtiltak, samt gå, sykkel, miljø og trafikksikkerhetstiltak.

  • Hva er de økonomiske konsekvensene av å legge Kvaløyforbindelsen tidlig i bompengeperioden.

– På sistnevnte spørsmål har jeg fått svar. Kvaløyforbindelsen blir 300 millioner kroner dyrere på grunn av finansieringskostnader, sier Ramberg.

Det vil si at rentene på byggelånet vil løpe i mange år før gjelden er nedbetalt av bompenger, mot at bompengene samles inn først, og dermed unngås byggelånsrenter.

– Alvorlig

Erlend Svardal Bøe (H) mener det er alvorlig å ta Kvaløyforbindelsen ut av bompengepakken.

– Dersom Kvaløyforbindelsen faller ut av pakken, vil det ha en negativ effekt på legitimiteten i befolkningen, sier Høyres gruppeleder.

LES OGSÅ: Slik vil Høyre-Gunnar senke bompengeandelen (for abonnenter)

Ragni Løkholm Ramberg (Ap) er langt vagere i sine svar rundt legitimitet i befolkningen.

– Svekkes bompengepakkens legitimitet dersom Kvaløyforbindelsen ikke er med i den?

– Jeg tar ikke sorgene på forskudd.