I forslaget tas det utgangspunkt i en nedbetalingstid på 20 år, og inneholder en rekke utbygginger. Kvaløyforbindelsen som opprinnelig skulle være med, er tatt ned med rundt 1,2 milliarder kroner. I tillegg påløper det 760 millioner kroner i driftskostnader og 475 millioner i finanskostnader.
Erlend Svardal Bøe om saken: – Dette begynner å bevege seg i ei farlig retning
Disse summene er ikke tatt med i listen over tiltak som er sendt til politisk behandling, men er nevnt i forslaget. Sluttsummen for bompakken vil da være 9,2 milliarder kroner – uten Kvaløyforbindelsen.
SJEFREDAKTØR STIG JAKOBSEN OM BOMPENGEPAKKEN: Forvirringen er nå total
Skal forbindelsen legges inn igjen, spretter bompengepakken opp i 10,4 milliarder kroner, om forslaget fra fagavdelingene skal følges.
Kan gå for «basispakke»
Forslaget tar utgangspunkt i 20 års nedbetaling, men det presenteres også et alternativ med 15 års nedbetaling i en redusert «basispakke». Denne pakken ender opp på 8 milliarder, inneholder alt av kostnader, men mangler flere tiltak, inkludert Kvaløyforbindelsen.
Administrasjonssjef Britt Elin Steinveg er klar på at forslaget fra administrasjonen tar utgangspunkt i totalt 20 års nedbetaling med en totalramme på åtte milliarder kroner. Med 15 års nedbetaling skulle ikke totalkostnaden overstige 6,5 milliarder kroner, ifølge forliket.
– Slik er også innstillingen vi har sendt til politisk behandling, sier Steinveg til iTromsø.
Ikke lagt inn
I det politiske forliket som endte i vedtak om en bompengefinansiert veipakke, var et av kriteriene at pakken ikke skulle overstige 8 milliarder kroner i totalkostnader. Summeres kostnaden til samtlige prosjekter, ender sluttsummen på i overkant av 7,9 milliarder kroner – men da er driftskostnader og finanskostnader på 1,2 milliarder kroner holdt utenfor.
LES OGSÅ: Kvaløyaforbindelsen tatt ut av bompengepakken
Leder for Tenk Tromsø og byutviklingskomiteen, Ragni Løkholm Ramberg, mener det nå er opp til politikerne å prioritere hvilke prosjekter som skal være med og hvilke som må ut.
– Vi har nå fått et faglig begrunnet forslag, men det er forskjell på fag og politikk. Sluttsummen på bompakken er det vi som politikere som avgjør, så jeg tar ingen sorger på forskudd i denne saken, sier Ramberg.
Samme takst uansett
Ifølge Veronica Wiik i Statens vegvesen vil ikke satsene per bompassering endres i noen av tilfellene. Samtidig er det på det rene at dersom bilistene betaler i 20 år, blir det innbetalt mer penger enn om bommene står i 15 år.
LES OGSÅ: Slik blir de: Seks meter høye og omtrent som en stor lyktestolpe
– Jeg ser at det kan være grunn til å spørre hva som var med i de 8 milliardene og hva som ikke var med. Det er uheldig at dette ikke er kommunisert godt nok – om vi snakket om «all inclusive» eller ikke, sier Wiik til iTromsø.
Kan redusere kostnaden
Wiik understreker at ny teknologi kan senke innkrevingskostnadene som i dag er estimert til 600 millioner kroner over 20 år.
– Flere faktorer påvirker disse kostnadene. For eksempel samles bompengeselskapene til større selskap. Det vil bli ett for de tre nordnorske fylkene. Effekten blir trolig lavere kostnader. Ny teknologi og en høy andel autopassbrikker vil redusere summen. I våre beregninger tør vi imidlertid ikke basere oss på annet enn de forholdene som gjelder per i dag, sier Wiik.
Å holde driftskostnader utenfor i behandling av hva det koster å bygge nye veiløsninger, er vanlig prosedyre for veivesenet.
– Tøffe tak
– Vi snakker som regel om rene investeringskostnader, ikke om hvordan disse pengene skal hentes inn. Blir det via byggelån, vil det påløpe renter. Størrelsen på sluttsummen avgjøres blant annet av nedbetalingstiden. Sammenlign det gjerne med huskjøp, sier Wiik.
Ordfører Kristin Røymo (Ap) erkjenner at politikerne har hendene fulle fram mot endelig vedtak i bompengesaken 22. juni.
– Det er beintøffe politiske prioriteringer som må gjøres, både fram mot møtet i byutviklingskomiteen 8. juni, samt mot kommunestyremøtet i etterkant, sier Røymo.
Hun understreker viktigheten av at grunnlaget for forliket i februar blir overholdt.