Tromsø-politiker Torbjørn Knag Fylkesnes (SV) har fått gjennom en betydelig politisk seier fra sin plass på Stortinget.

Oppdrettsnæringen må etter alle solemerker betale en avgift til kommunene de har laksemerdene stående i. For Tromsø kommune vil det utgjøre i overkant av tre millioner kroner, en relativt liten andel av et budsjett på rundt 5 milliarder kroner. For Karlsøys del vil nærmere 3,5 millioner kroner utgjøre en langt større del.

Den effekten frykter flere skal virke uheldig for utviklingen i fjordene.

Tror på mer oppdrett

Nylig ble foreningen Ullsfjordalmenningen opprettet for å ta vare på interessene fjorbefolkningen har på havet. De tapte nylig kampen mot oppdrettsanlegg ytterst i Ullsfjorden.

– Vi frykter at en ekstra inntekt til kommunen vil gi incentiv til å gi oppdretterne flere produksjonsområder i fjordene, sier Anne Liste Mortensen, en av grunnleggerne av Ullsfjordalmenningen.

Heller ikke Ullsfjord-fisker Lasse Lyngmo ser særlig lyst på den nye avgiften.

– For små kommuner kan det virke forlokkende å få penger for anleggene. Dermed tror jeg vi får flere anlegg, sier Lyngmo, som har vært svært aktiv for kystfiskernes rettigheter.

Bør tilfalle lokalt

Verken Lyngmo eller Mortensen synes en øremerking til de «rammede» fiskerne, fjordene og bygdene er særlig forlokkende.

– Jeg mener oppdrettsanleggene bør ut av fjordene. Øremerkede penger til fjordsamfunn med oppdrettsanlegg vil svekke motstanden mot oppdrett lokalt, poengterer Mortensen, som også er medlem av naturvernforbundet.

Lyngmo karakteriserer hele avgiften som avlat.

– Om pengene tilfaller kommunene eller fiskere klarer man ikke å ro seg vekk fra at oppdrett skaper problemer. En avgift er avlatspenger, sier Lyngmo.

Fiskarbonden fra Ullsfjord understreker at han ikke er motstander av oppdrett av fisk, men at metoden for dagens lakseoppdrett er til for stor skade for miljøet.