Med i arbeidet var stipendiatene Anne Davidsen på hjerte og Juan Carlos Aviles Solis på lunge. Til sammen «avlyttet» de 6.000 personer. Av disse skal en tredjedel inngå i den videre hjerteforskningen.
LES OGSÅ: Sikret nye millioner til Tromsøundersøkelsen
Mer sikker kunnskap
– Jeg har lenge hatt planer om å gjennomføre prosjektet, men har vært noe hemmet av teknologien. Nå har vi utstyr som takler denne mengden data, konstaterer UiT-professoren i allmennmedisin, som har gjort lignende forskning i mindre skala tidligere.
Lydfilene skal gi mer sikker kunnskap om betydningen av lungelyder i diagnostikk av KOLS og hjertesvikt.
Unik forskning
I likhet med mye annet i forbindelse med Tromsøundersøkelsen, betegnes også dette prosjektet som unikt i verdenssammenheng.
– Det er første gang at vi har så store mengder data som grunnmateriale.
Overraskende funn ved UiT – måten sykdom påvirker oss er i endring
UiT-teamet skal bruke det kommende året på å forske på lunge- og hjertelydene.
Få en del svar
– For mitt vedkommende har jeg som mål å få en del svar på hvordan jeg skal respondere på unormale lyder i hverdagen. Når vi har svarene på hva de ulike lydene kan bety i diagnostikken, kan behandlingen bli bedre underbygget, forklarer han.
Innhentingen av lunge- og hjertelydene skjedde ved hjelp av et stetoskop med innebygd mikrofon. Via den ble lydene overført trådløst.
Møter motstand
– Hos friske personer er det lite «ulyder» å hente. Men ved sykdom i lungene, møter luftstrømmen mer motstand. Da oppstår nye lyder når lufta skal passere trange eller avklemte bronkiegreiner. Typiske eksempler er såkalt «piping» som høres hos pasienter med astma eller KOLS og knatring som oppstår når avklemte bronkiegreiner åpner seg i rykk og napp ved lungebetennelse eller hjertesvikt.
LES OGSÅ: Kan skjule symptomer på hjerteinfarkt (for abonnenter)
Usikker kunnskap
Her påpeker Hasse Melbye at til tross for at stetoskopet har vært i bruk i snart 200 år, er det fortsatt usikker kunnskap om betydningen av unormale lyder i diagnostikken av lungesykdommer.
– Dette henger sammen med at det er vanskelig å gi en god beskrivelse av det man hører – fordi leger bruker forskjellige begrep og at leger ikke nødvendigvis hører det samme.
Ulike eksperter
Ved å koble inn ulike ekspertgrupper i det videre arbeidet, skal vi sikre oss mer kunnskap om betydningen av lungelydene i diagnostikk av KOLS og hjertesvikt – også når det er tvil om pasienten kan ha begge sykdommer. På sikt håper vi at arbeidet også vil hjelpe fastlegene til tryggere fortolkning av unormale lungelyder, sier Melbye.