Det er konklusjonen til duoen Nils Arne Johnsen i Rambøll og Roger Solheim i Kreab.

De siste månedene har de kartlagt byens muligheter i den internasjonale, arktiske økonomien. I den forbindelse har også viktige aktører i det lokale næringslivet sagt sitt.

Universitetsby

Ett av spørsmålet gikk på hvordan vi definerer byen – hva som identifiserer Tromsø.

– Her svarte åtte av ti at de ser på Tromsø som en universitetsby. Og det er her noe av problemet ligger, sier Johnsen og Solheim.

– Skal Tromsø løftes fram til å bli arktisk hovedstad, må flere involveres. Forskningsmiljøene er viktige, men også næringslivet generelt, kommunen og fylkeskommunen må inkluderes.

Egen organisasjon

Ifølge Solheim ønsker majoriteten av de spurte at det opprettes en organisasjon hvor flest mulig aktører deltar. En slik løsning vil jobbe for et felles mål.

– 40 prosent av de spurte har sagt at de vil engasjere seg i det videre arbeidet. Dette er noe vi må utnytte – så raskt som mulig.

Mer attraktiv

Nils Arne Johnsen sier at skal Tromsø fungere som arktisk hovedstad, er det mange ting som må til:

– For det første må byen gjøres mer attraktiv for investeringer. Kapitalen finnes, men investorene sitter på gjerdet.

– Videre må vi bli mer interessante for personer med spisskompetanse og vi må nå ut til nye markeder.

– For å få det til, må fokuset på det arktiske bli sterkere.

Prosjektlederne trekker også fram svakhetene som kan stikke kjepper i hjulene for kongstanken:

– Engasjement for å få til samarbeid om et felles prosjekt – hvor man ser helheten – er dårlig lokalt.

– Videre er det en kjensgjerning at nye, politiske regimer ikke bygger videre på det arbeidet som er gjort, men rir egne hester. Det gir lite forutsigbarhet og kan være årsak til at gode prosjekt går i vasken.

Lenge siden

Både Johnsen og Solheim sier at det ikke er tatt et felles løft i byen siden kampen om vinter-OL i 2014 og 2018. At vi i ettertid sikret oss sjakk-OL, viser at evnen til å få ting gjennomført er til stede.

– Det er også klart at begrepet arktisk hovedstad mangler innhold. Byen møter heller ikke forventningene besøkende har og næringslivet er ikke sultne på forretningsmuligheter som byr seg.

Uteblir

– Det ser vi spesielt når større, utenlandske delegasjoner kommer til Tromsø. I stedet for å møte disse for å drøfte muligheter, holder næringslivet seg hjemme, sier Roger Solheim og viste til oppmøtet på presentasjonsmøtet onsdag formiddag. Da var også mange sentrale og viktige aktører fraværende.

Bruke statusen

Ifølge Johnsen og Solheim var det tidligere utenriksminister Hillary Clinton som skapte begrepet arktisk hovedstad.

– Byen hun betegnet som det, var vår egen.

– Dette må ikke bare bli et politisk begrep. Det må forankres – både i næringslivet og befolkningen. Og vi har en jobb å gjøre.

Ledende rolle

– Her må Tromsø ta en ledende rolle. Om nødvendig må vi få andre byer og regioner med – også i våre naboland. Mange aktører ser opp til Tromsø – blant annet som en kompetanseleverandør. Med en felles plan og ved å løfte blikket fra det ultralokale, er mye gjort, konkluderer Nils Arne Johnsen og Roger Solheim.