Gjengen består av fem personer fra ulike nasjonaliteter, landene Island, Storbritannia (Wales), Norge, India og USA er representert.

Leder for ekspedisjonen er islandske Fiann Paul (36).

– Ingen har noensinne rodd denne turen. Det har vært fangstmenn som har rodd lange distanser ved Svalbard, men det er aldri blitt rapportert at noen har rodd fra Tromsø til Svalbard, sier han.

Rekordholder

Fiann Paul er ingen hvem som helst. Han har en rekke rekorder innen havroing, og holder rekorden for verdens raskeste havroer. Han har rodd over Stillehavet, Atlanterhavet og Indiahavet. Sistnevnte tur tok 57 dager. Svalbard-turen har han nå planlagt i ett år.

Forberedelser: "Polar Row"-mannskapet forbereder seg til turen ved båthavnen i Tromsø-sentrum.

Han vil etter turen til Svalbard være den eneste personen i verden som har rodd over fire hav, og han har fartsrekord på samtlige hav han har rodd over.

Kun to i mannskapet har møttes før, resten har blitt rekruttert gjennom nettsteder for eventyrere og gjennom kjennskap. Noen har bakgrunn fra roing. Jeff Willis fra Wales har en lang rugbykarriere bak seg, mens Tathagata Roy har vært spesialsoldat i den indiske hæren. Alle må være sterk nok til å legge kraft og fart i båten, men samtidig ha utholdenhet til å holde tempoet gående i dagevis.

Mannskapet: Tor Wigum (36) fra Norge, Tathagata Roy (33) fra India, Fiann Paul (36) fra Island, Jeff Willis (56) fra Storbritannia (Wales) og Carlo Facchino (42) fra USA, skal ro fra Tromsø til Svalbard. – Jeg er gammel nok til å være faren til alle ombord her, smeller det fra Willis under fotograferingen. Alle

– I tillegg må mannskapet ha en sterk psyke og tåle den mentale påkjenningen. Det er det jeg så etter da jeg valgte mannskapet. Jeg kan virkelig ikke tenke meg et bedre mannskap enn disse folkene, sier islendingen som jobber som psykolog når han ikke er på havet.

I utgangspunktet ønsket Paul å få med den norske rolegenden Olaf Tufte på turen. Tufte måtte takke nei, siden han ennå driver aktivt med konkurranseroing og forbereder seg til konkurranse. Da anbefalte Tufte Tromsø-bosatte Tor Wigum (36). Wigum har hatt knappe to måneder til å forberede seg.

– Jeg ble spurt i mai, og heiv meg med da.

– Dårlig timing

Til daglig jobber Tromsø-mannen på UiT ved juridisk fakultet hvor han holder på å fullføre en doktorgrad.

SPENT: Tor Wigum jobber ved UiT. Han har ennå ikke fortalt noen på jobb at han skal ro til Svalbard.

– Jeg skal levere avhandlingen i august, så timingen er egentlig ganske dårlig. Jeg har ikke fortalt veilederne mine at jeg skal dra på turen, men de får vel lese det i avisa nå. Dette var noe det var umulig å si nei til da sjansen bød seg, sier han.

Wigum har drevet med konkurranseroing i ti år, og deltatt i junior-VM. Han driver ennå aktivt med trening på Tromsø Crossfit Senter og han har gjort ulike skiekspedisjoner. I Tromsø går det mest i roing på maskin. Dette er heller ikke først gang Wigum prøver seg på langroing. I 2009 rodde han Norge på langs, fra Lindesnes til Nordkapp.

– Det var i en vanlig trebåt, ikke i en slik båt. Da sov vi på land, så dette blir nok ganske annerledes.

Tre personer skal ro av gangen. Hver person skal ro i to timer og deretter ha to timers pause i rotasjon. Noen lang nattesøvn må de se langt etter.

– De to timene av må man bruke på å ta seg av skader som vil forekomme, få i seg mat, og prøve å sove, sier Paul.

HURTIGRUTA: Robåten klarte ikke ta igjen Hurtigruta da de testet forholdene søndags kveld.

Han forteller at de må forberede seg på skader, ettersom turen vil by på enorm påkjenning for hele kroppen, men særlig ryggraden, rumpa og forarmene.

– Jeg er spent på hvordan det blir med søvn, og et slikt søvnmønster med kun «power-naps» i nesten to uker, det har jeg aldri prøvd før, sier Wigum.

Båten de skal ro er av karbonfiber, og veier ett tonn med proviant, utstyr og mannskap. Den skal holde mellom to og tre knopp hele veien.

Mental øvelse

Ifølge Wigum blir turen en prøvelse i psyken, mer enn kropp.

– Jeg vil ikke virke «cocky», men det fysiske er på plass. Det kommer til å bli en kamp om hele tiden å holde det gående når man ønsker å gi seg.

Laget skal også bli forsket på som en del av et forskningsprosjekt om evolusjonsbiologi ved University of Cambridge. Forskere skal undersøke hvordan mennesker tilpasser seg påkjenninger under ekstreme situasjoner.

Treningstur: Mannskapet planlegger å legge ut på turen iløpet av uka, men var søndags ute på en treningstur.

Avhengig av vær og vind, planlegger de at turen skal ta mellom 10 og 14 dager. De har mat og utstyr med til langt mer.

– Man må alltid pakke for mye mat, og planlegge for de verst tenkelige scenarioer, forteller Paul.

Han forteller at turen vil bryte ned kroppen.

– Noen tror man blir kjempesterk av ultrautholdenhetstrening, men for å være helt tydelig så bryter dette ned kroppen og musklene, og man får ikke noe tid til restitusjon. Vi kommer å være i betydelig dårligere form når vi kommer fram.

TRANGT: Det er trangt om bord i båten. Kaptein Fiann Paul forteller at god kjemi derfor er viktig blant mannskapet Foto: Martin Lægland

Risiko

Turen er på ingen måte risikofri. Men Paul forteller at de gjør mye for å være sikker.

– Vi har med livbåt, livsdrakter, PLB, ERB, AIS som er ulike båtsignaler samt satellittelefon. Vi tar mye sikkerhetsforbehold og har alle sikkerhetstiltakene det er plass til om bord i båten.

Tromsø: Båten legger ut fra Tromsø-sentrum. Her med hoppbakken i bakgrunnen.

Han forteller at de forventer opp til to meter høye bølger. Det bekymrer ham ikke nevneverdig.

– Da vi rodde over Indiahavet var bølgene på det meste 15 meter. Da føles det som du er i en bilkollisjon hver gang en bølge treffer båten. De første fem dagene hadde jeg til sammen to timer søvn, for jeg fikk ikke sove i mer enn fem minutter av gangen. Vanligvis er hvilepulsen min på 52, men på de første fem dagene var ikke hvilepulsen på under 90.

Turen har et veldedig formål. Hver person i mannskapet har i oppgave å samle inn 2.500 britiske pund, eller 26.000 kroner, som skal brukes for å bygge en skole i Himalaya.

Etter turen skal mannskapet gi en presentasjon i den eksklusive «Explorers Club». Da kommer de i selskap med kjente historiske figurer, som Roald Amundsen, Thor Heyerdahl, og Neil Armstrong.

FLAGG: Kaptein Fiann Paul holder fram det eksklusive «Explorers Club»-flagget de har med seg på turen. Et slik flagg ble også tatt med under den første månelandingen.

Med seg på turen har de et «The Explorer Club»-flagg, et flagg det er svært strenge krav for å bære på en ekspedisjon, hvor det blant annet forventes vitenskapelige resultater. Etter turen vil de reise til klubben og gi en presentasjon av turen.

I tillegg vil hele mannskapet ta en rekke «Guinness»-verdensrekorder om turen blir vellykket.

– Guinness-rekorder henger høyere i havroermiljøet enn priser. Priser er noe man får på grunn av måten folk ser på prestasjonene dine. Rekorder er kun harde fakta, og det er ikke plass til meninger.

OL-utøver

Tor Wigum (36) fra Norge, Jeff Willis (56) fra Storbritannia (Wales), Tathagata Roy (33) fra India, Carlo Facchino (42) fra USA og Fiann Paul (36) fra Island begir seg ut på ferden.

Turen skulle starte mandag, men på grunn av motvind har de utsatt starten til senere i uka. De ror først mot Bjørnøya, men vil ikke gå i land før de ror videre til Svalbard.

Paul ser fram til turen.

– Jeg kan ikke tenke meg noen bedre måte å nyte den arktiske sommeren, sier den eventyrlystne islendingen.

Når «Polar Row»-teamet når Svalbard, vil de bytte ut deler av mannskapet, før de ror videre mot Island.

På den andre etappen får de med seg den britisk OL-gullmedaljevinneen i roing, Alex Gregory.

– Det er helt utrolig å få Alex med. Han er en ydmyk fyr, og en fantastisk roer. Det er rått å få ham med på ekspedisjonen, sier Paul.

Eldstemann på båten, Jeff Willis (56), beskriver hans deltakelse som en ekstrem midtlivskrise. Han tror likevel det vil gå bra.

– Jeg har hørt at det er ulovlig å dø på Svalbard. Så da er vi jo trygg, sier han spøkefullt.