Poenggrensene for samordna opptak for høsten 2017 viser at de som kommer inn på Nord-Norsk kvote på rettsvitenskap trenger 14 færre studiepoeng enn studenter fra resten av landet. Poenggrensene for ordinært vitnemål var for nordnorske studenter 43,8, mens den for andre studenter var på hele 57,8.
Har vært diskutert
Gunnar Ketil Eriksen, prodekan for utdanning ved Det juridiske fakultet, forteller at kvoten har vært oppe til debatt tidligere.
Spørsmålet om de skulle ha nordnorsk kvote eller ikke ble senest tatt opp av fakultetets forrige styreleder, Anne Lise Ryel, som da var sterkt imot ordningen. Fakultetsstyret var uenig i det.
– Et sentralt premiss for å få opprette et fullverdig jusstudie i Nord-Norge, var at det skulle avhjelpe underdekningen av jurister i landsdelen. Fakultetsstyret mente at dette fortsatt var en viktig del av vårt samfunnsoppdrag, sier Eriksen og fortsetter:
– De argumenterte derfor for å fortsatt ha en nordnorsk kvote for å sørge for en stabil tilgang på ferdigutdannede jurister med nordnorsk tilhørighet.
– En betydelig forskjell
Eriksen setter allikevel et spørsmålstegn ved at forskjellene på kravene er såpass store mellom nordnorske studenter og andre. Til sammenligning var forskjellen på medisinstudiet 5,4 poeng mot rettsvitenskapens 14 poeng.
– I tallene som har kommet fram nå, ser man ser det har blitt en ganske betydelig forskjell på kravene. Det man kunne gjort var å justere størrelsen på kvoten, sier prodekanen.
Han er imidlertid klar på at dette i så fall må skje etter en vurdering av behovet for utdannede jurister med nordnorsk tilhørighet.
– Det skal sies at underdekningen av slike jurister var mye større da vi startet opp, men dette er et behov som vil strekke seg inn i fremtiden. Spørsmålet om poenggrensen er noe vi må ta med oss videre, men det er i siste instans opp til fakultetsstyret å vurdere, fortsetter Eriksen
Grunnlag for vurdering
Arild O. Eidesen, styreleder ved jurfak, er enig i at forskjellen er stor
– Det jeg kan si, er at en viss forskjell er tilsiktet. Hvor stor den skal være er opp til styret. Jeg kan ikke uttale meg konkret om saken før den har kommet opp som en sak innad i styret. Jeg mener imidlertid at det kan være grunnlag for å se på poenggrensen, sier han.
Dekan roser ordningen
Trude Haugli dekan i fakultetsledelsen ved jurfak er fornøyd med kvoteordningen.
– Hele begrunnelsen for å starte et universitet i Nord-Norge var å utdanne nordnorsk ungdom. Hvis veldig mange skal konkurrere om de plassene, blir nåløyet veldig lite. Tallmessig er det langt færre ungdom i Nord-Norge kontra resten av landet. Hadde de konkurrert om de samme plassene ville det naturlig nok blitt færre nordnorske studenter, sier hun.
– Burde bestå
Haugli ser ingen problemer med kvoten.
– Personlig mener jeg at dette er helt riktig, og en god løsning. Selv om de nordnorske studentene ikke har like høy grense for å komme inn, har ikke dette noe å si på kvaliteten. Det viktigste er hva de lærer på studiet. Også de nordnorske søkerne har høyt karaktersnitt, sier hun videre.
LES OGSÅ: Rekordmange vil bli lærer (for abonnenter)
Positive studenter
Styremedlem i studentstyret til Juristforbundet, Lars Sørensen, som også studerer rettsvitenskap ved UiT, er også positiv til kvoten.
– I utgangspunktet er det bra at man utdanner jurister fra Nord-Norge. Jeg tror de tilfører noe til juristfellesskapet, sier Sørensen.
Sørensen tror ikke man vil finne en unison enighet i spørsmål knyttet til kvoteordningen.
– Det finnes nok mange som ikke er enig i ordningen. Jeg tror dog at det er en styrke i mangfold, sier han.