Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen besøkte Bymyra barnehage i forbindelse med at den nye rammeplanen for barnehagene i landet trer i kraft i dag. Rammeplanen inneholder regler og rettigheter for barn og foreldre, samt krav til barnehagene.
– Vi har gjort flere endringer, og kommet med tydeligere regler. Vi har endret flere formuleringer fra «bør» til «skal». For eksempel står det at nå at barnehagen skal jobbe med språk, og støtte barn som er lite språklig aktive, sier Isaksen.
Læring
Fokus på språk er også grunnen til at kunnskapsministeren besøker Bymyra barnehage.
– Her på Bymyra har de mange minoritetsspråklige barn og jobber godt med språk. Vi ser at i barnehager hvor det jobbes systematisk med språk, er det ikke mindre lek og moro. Det er ikke sånn at barna sitter innendørs og får printa huet fult av språk. Det handler om å lese for barna, og litt organisert jobb på språk, men mest lek med engasjerte ansatte.
Monica Bjørnsborg er enhetsleder ved Bymyra barnehage. Hun er enig med Isaksen:
– Det handler om å hele tiden være bevisst når man leker. Læring er positivt, og hvis ikke barna har lyst, så går de å gjøre noe annet. Men vi vil at læring skal være gøy, og vi prøver å friste barn til å lære, forklarer hun.
Kontantstøtten øker til 7.500 kroner
Samhold og språk
Kunnskapsministeren trekker fram to kjerneegenskaper han mener barn må lære i barnehagen.
– Det første er å lære å være sosial og å være sammen med andre. Det er det aller viktigste man kan lære. Det andre er språk. Hvis et barn begynner i førsteklasse og ikke behersker norsk godt, så har de et handikap, og det kan være de aldri klarer å hente seg inn igjen, sier han.
– Foreldre er mer kritisk
En annen endring i rammeplanen er nye føringer når det kommer til arbeidet ned måltider i barnehagen.
– Det spriker veldig fra barnehage til barnehage. Noen plasser er det varmmat og andre er det matpakke. Det skal det fortsatt være opp til kommunene og barnehagene å bestemme selv. Det vi sier nå er likevel at de ansatte skal jobbe med kosthold, og at barnehagene skal ha ansatte som har kompetanse om kosthold til barna.
Han forteller at det er mange hensyn som må ta.
– Man har allergier, vegetarianere og de som ikke spiser svin av religiøse årsaker, og det er greit. Men så har du også en del livsstilsvalg, de som ikke vil at barna deres skal drikke melk, spise gluten og så videre. Det må barnehagene håndtere. Folk er mye mer kritisk til hva barna spiser i barnehagen. Det viktigste er at man har sunn og god mat i barnehagene.
Bjørnsborg er fornøyd med den nye rammeplanen.
– Det er en god plan. Nå handler det om å gjennomføre den.
Med tydeligere regler for kosthold etterlyser hun også mer kompetanse.
– Med et større fokus på kosthold, skulle ønske vi hadde mer kompetanse på feltet. Vi får ikke flere ansatte på det feltet eller mer opplæring. Et slikt kostholdsfokus er nytt for oss.
Lærer matte
Bjørnsborg forteller til kunnskapsministerens overraskelse at de har stor suksess med å lære bort matte i barnehagen.
– Det er veldig enkelt og tydelig for barna med klare begreper, som det er enkelt for barn å forholde seg til. Det hjelper også med språkkunnskapene. «Til høyre for» er tydeligere enn «ved siden av» og barna liker å telle, sier Bjørnsborg.