iTromsø skrev 29. juli om hva man bør huske på ved plukking av multer i marka. Det ble lagt fram at man hadde lov til å plukke bær uansett hvor man var, så lenge man ikke var på multebærland som var skiltet med forbud mot plukking.
Det var det raskt noen som var uenige i.
LES OGSÅ: På bærtur? Dette burde du vite
– Gå i tenkeboksen
Grunneier i Tromvika, Oddveig Martinsen, er klar på at hun ikke har noe imot allemannsretten, og vil ikke nekte folk å gå i marka.
– Alle er velkomne til Tromvika. Jeg ønsker alle og enhver god tur eller godt fiske, men akkurat bærplukkingen er ikke lov. Jeg håper folk kan gå litt i tenkeboksen og skjønne hvordan vi har det, sier hun.
I senere år har forekomstene på eiendommen hennes vært dårlige. Det innebærer at hun blir rammet hardere når folk plukker det lille som er på eiendommen.
– Her er det så karrig, at hvis en familie går over det, så er det ingenting igjen til grunneier, forteller hun.
Skilt skutt i stykker
Martinsen har bodd i Tromvika i hele sitt liv. Hun har brukt marka til å sanke bær og hente geiter. Hun samler fortsatt multer på eiendommen, som hun selger videre.
– Jeg har gått i denne marka i 70 år. Det var ikke fritid, det var jobb, sier hun.
Hun opplever at multebærplukkere til tider har vært respektløs overfor grunneiere.
– Det har blitt satt opp flere skilt, men de har blitt revet opp, skutt i stykker og trødd ned i myra, forteller hun.
– Det er helt trasig. Det har skjedd fra 70-80-tallet og utover. Nå har vi satt skiltene andre steder og håper de får stå, fortsetter hun.
LES OGSÅ: «Vi ivaretar bare vår egen eiendomsrett»
Konfrontasjoner
Martinsen forteller også om flere konfrontasjoner mellom bærplukkere og grunneiere som sier ifra.
– Det har vært flere anledninger hvor det har vært vanskelig å få folk til å forlate. Noen sier at "det driter de i", mens andre er forståelsesfull, sier hun.
Tolkes annerledes
Loven sier at det ikke er lov til å plukke på multebærland uten grunneiers tillatelse. Multebærland karakteriseres som plasser der forekomstene av multer over tid er så betydelige at bærene har økonomisk betydning for grunneieren.
Martinsen på sin side mener det ikke står noe i loven om økonomisk betydning.
– Det står ingenting i loven om det. Har du skiltet og annonsert, så kan du vise bort folk som plukker på privat eiendom, sier hun.
– Men loven er skrevet så diffust at folk kan tolke den på forskjellige måter. Det er diverse personer som manipulerer loven. Det blir så misvisende for folk at de tror det er lov, fortsetter hun.
Selv var hun ute i marka da iTromsø var i kontakt med henne. Hun mener loven ikke ville fungert selv om økonomisk betydning var inkludert.
– Jeg har plukket i flere timer og har bare plukket elleve desiliter. Hadde det vært verdier å skilte etter, men her er det så karrig, det er så lite å plukke her, sier hun.
LES OGSÅ: Slik blir bær- og grønnsakssommeren
Erfarer ikke noen «krig»
Evy Jørgensen hos Fylkesmannen i Troms, sier de har fått få henvendelser fra grunneiere og plukkere, og opplever ikke at det pågår en "multekrig".
– Vi har ikke fått så mange henvendelser i år, for vi har lagt ut informasjon på våre nettsider, sier hun.
– Der folk er usikre er det lokale forhold, hvor de rett og slett må ta kontakt med grunneiere, fortsetter hun.
Hun oppfordrer uansett folk til å ta kontakt med grunneiere der de skal plukke, slik at de kan gjøre seg kjent med de gjeldende forholdene.
Angående loven, er hun imidlertid ikke i tvil.
– På grunn av allemannsretten, så skal det veldig mye til for å jage folk fra utmark. Men hvis det er grunneiere som lever av å selge multer eller har det som biinntekt, så er det en tilleggsnæring de skal få lov til å ha. Da skal det tydelig merkes hvilken myr det gjelder, sier hun.
– Da har folk lov til å putte bærene i munnen mens de er der, men ikke lov til å sanke, fortsetter hun.
Grunneiere og bærplukkere er uenige om hvordan regelen skal håndheves, men Jørgensen mener regelen er klar nok.
– Vi føler loven er så klar som den bør være, avslutter hun.
Har forståelse
Maja Sjöskog Kvalvik, rådgiver i Ishavskysten friluftsråd, blir utsatt for kritikk fra Martinsen i et leserbrev publisert på itromso.no 31. juli. Hun forstår grunneierne.
– Vi har forståelse for at det kan være kjipt, men sånn er friluftsloven på godt og vondt, sier hun.
Hun tror ikke at friluftsrådet i ren iver og turglede kan ha markedsført turgåing så hardt at det har gått utover multebærland i og rundt Tromsø.
– Vi ønsker ingen konflikter. Viktigste er at folk, både grunneiere og plukkere, får vite hva som er lov. Det klarer man helt sikkert uten at det oppstår konflikt, sier hun.