Nesten 5.000 av eksamenene studentene avlegger i løpet av det neste året vil ende med strykkarakter.
Ti prosent
Ifølge tall fra Norsk senter for forskningsdata, lå strykprosenten på ti prosent totalt på UiT i fjor. Det er den nest høyeste strykprosenten av alle de norske universitetene, bare slått av Universitetet i Stavanger på 10,3 prosent.
Tallene viser at strykprosenten varierer mellom de forskjellige fakultetene. Øverst på listen over høyest strykprosent, ligger fakultet for naturvitenskap og teknologi med 14,1 prosent. Hakk i hæl kommer fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi med 14 prosent. Studiesjef ved det naturvitenskapelige fakultetet, Arvid Aanstad, sier at det har en naturlig forklaring.
– Realfag og teknologiske fag er tunge fag med mye regning. Det er krevende med matematikk, statistikk, fysikk og kjemi, men det vil aldri bli noen sovepute for oss, sier han.
LES OGSÅ: Betydelig lavere krav for studenter fra nord (for abonnenter)
Gjør tiltak
Aanstad sier at de ikke er direkte bekymret, men at de ikke synes det er hyggelig å være på toppen av en slik statistikk. Derfor gjennomfører de en rekke tiltak for å få strykprosenten ned.
– Vi har et ønske om at flest mulig studenter skal lykkes. Derfor har vi satt inn en rekke tiltak som skal hjelpe studentene, forteller han.
Blant annet har de innført et tiltak de kaller «vaffelregning».
– Jevnlig inviterer vi studenter ved matematikk og statistikk på vafler for å kunne snakke med forelesere for å kunne få svar på spørsmål de har, forteller han.
Særlig utfordrende kurs
Han sier at det er noen emner som skiller seg ut når det kommer til strykkarakterer.
– Innføringsemnet i kjemi blant annet. Der vet vi at foreleserne jobber godt for å hjelpe studentene, sier han.
Her får han støtte av dekan ved fakultet for naturvitenskap og teknologi, Morten Hald.
– Jeg tror en av årsakene er at det er mye stryk i matematikk. Særlig i begynnerkursene. Vi har fått til mange tiltak, som har fått ned prosenten, men den er fortsatt for høy, forklarer Hald.
Nikolai Magnussen er leder for studentutvalget på fakultetet. Han synes den høye strykprosent er problematisk, og deler fakultetsledelsens syn.
– Jeg skal ikke si at andre fagområder er lettere, men dette er fag der det ofte er rett eller galt, påpeker han.
Han er fornøyd med de tiltakene fakultetsledelsen gjør, men ser likevel et forbedringspotensial.
– Jeg håper at mer fokus på undervisning kan være noe som motiverer studentene til å delta mer på forelesningene, noe som kan være med på å få ned strykprosenten, kommenterer han.