Ingrid Marie Kielland (SV) er ikke begeistret for kuttforslaget fra administrasjonen:
– Dette vil bli gjenstand for politiske omprioriteringer. Vi skal enda gå noen runder med samarbeidspartiene, men for SV er det ikke aktuelt å kutte i skolen eller antall lærere. SV og resten av samarbeidspartiene gikk til valg på å øke antall lærere. Det er ikke i samsvar med kuttene som er foreslått, sier Kielland.
Hun erkjenner at det blir vanskelig å prioritere i budsjettet.
– Kommunen er i en presset økonomisk situasjon. Jeg har forståelse for at det er krevende å legge fram et budsjett i balanse, som svarer til kommunestyrets forventninger, sier Kielland.
LES OGSÅ: Slik blir kommunebudsjettet for 2018
Færre lærere
I administrasjonens forslag står det hvilke følger skolekuttene kan få:
«Det kan medføre færre lærere i Tromsø-skolen, og gruppene/klassene kan bli større. Dette kan også innebære at skolene får færre ressurser til å styrke arbeidet med de yngste elevene og tidlig innsats i skolen, samt gi forsterket opplæring i små grupper (tilpasset opplæring). Færre ressurser til tilpasset opplæring innebærer større risiko for økt behov for spesialundervisning. En reduksjon av skoleramma kan også innebære et redusert driftsbudsjett knyttet til innkjøp og til lokale etterutdanningstiltak for lærere.»
Det er opp til rektorene ved de ulike skolene å bestemme hvordan de vil gjennomføre kuttene.
– Det er veldig bra det er så tydelig i budsjettforslaget hvilke konsekvenser kuttene i skolesektoren kan få, og dette tar vi med oss i arbeidet med budsjettene, sier Kielland.
Særlig frykter Kielland kutt i tidlig innsats.
– Det kan bli dyrt i fremtiden om man kutter i tidlig innsats på skolene. Da risikerer man betydelig høyere utgifter på spesialundervisning om et par år, sier hun.
Knallharde prioriteringer
Administrasjonssjef Brit Elin Steinveg forteller at administrasjonen har flere ting å forholde seg til:
– Det har vært beinharde prioriteringer for å få budsjettet i balanse. 13,7 millioner kutt i skolen høres grusomt ut, samtidig er det del av et helhetlig budsjett.
Hun sier at kuttene skyldes forventninger fra kommunestyret.
– Kommunestyret har vedtatt noen mål for økonomien til kommunen. Det går blant annet ut på at kommunen skal budsjettere med et netto driftsresultat på minst 2,5 prosent av brutto driftsinntekter fra og med budsjettåret 2019. Det betyr at vi er nødt til å starte med jobben med å etablere et budsjett med et netto driftsresultatet, og for 2018 har vi lagt et mål på et netto driftsresultat på minimum to prosent. Budsjettforslaget administrasjonssjefen har lagt fram må tilfredsstille disse forutsetningene, sier hun.
Administrasjonssjefen mener at kutt i skolesektoren ikke trenger gå ut over kvaliteten.
– Ser vi på andre storkommuner vi sammenligner oss med i ASSS-rapportene (Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner, journ.anm.), viser det seg at vi bruker mer penger på spesialundervisning, har mindre elever per lærer på skolen, og vi har mindre skoler. Vi har med andre ord en del fortrinn vi kan utnytte. Derfor foreslår vi også å se på organiske endringer som kan medføre større effektivitet i driften av skolene. På den måten opprettholde minst samme kvalitet som i dag, sier Steinveg.
Skal på høring
Ordfører Kristin Røymo vil ikke forskuttere budsjettbehandlingen.
– Budsjettet skal ennå behandles i utdanningskomiteen, ut på høring og så behandles i formannskapet. Derfor kan jeg ikke si noe bastant ennå.
Røymo deler Kiellands bekymring om kutt i tidlig innsats:
– Tidligere erfaringer tilsier at kutt i antall lærere og tidlig innsats betyr økte kostnader senere med spesialundervisning.
– Er du som ordfører fornøyd om disse kuttene i skolesektorene blir realitet i Tromsø?
– Som ordfører er jeg ikke fornøyd for alle barna i kommunen får den oppfølginga hver enkelt trenger på skolen.