Frøyværingen er for mange kjent som dama bak prosjektet «Marits hjertesak». Johansen har som mål å gå Norge på kryss og tvers mens hun samler inn penger til barnekreftforeningens forskningsfond, sykehusklovnene og Vilde Wedø Jektvik minnefond.

Tungt: Johansen var i god form etter den lange turen og har drasset med seg denne sekken hele veien, som på noen punkt har veid så mye som 40 kilo.

3. juli snørte hun på seg skoene, tok den trofaste sekken på ryggen og satt kurs mot Tromsø, til fots fra Å i Lofoten.

– Det er uendelig godt å være framme. Jeg har hatt tre dager fri, men ellers gått hver eneste dag. Det har vært utrolig mye dårlig vær, men det har vært en fantastisk flott tur likevel, forteller den spreke 60-åringen. Vel framme i Tromsø ble hun møtt av sin mor som gikk de siste kilometerne sammen med henne. Tirsdag sette de to kursen mot Svalbard for å gå det som er trygt å gå av veinett der.

LES OGSÅ: «Drømmeflyet» satt kursen mot Kristiansand: – Givergleden har vært helt enorm

Over 100.000 kroner

Lidenskapen for kreftsaken er personlig. I ni år kjempet hun mot brystkreft, før hun ble friskmeldt for rundt to år siden. Mens hun lå på sykehuset bestemte hun seg for at om hun overlevde, skulle hun gi noe tilbake. Så langt i år har hun samlet inn over 100.000 kroner.

– Jeg startet med å selge hjertetingene mine og så har det bare vokst. Jeg har alltid vært glad i å gå tur, så etter hvert fant jeg ut at jeg hadde lyst til å gå gjennom hele Norge for å samle inn penger til kreftforskning. I fjor gikk jeg Trondheim–Oslo, og neste år skal jeg gå Bodø–Trondheim langs kystruten, forteller Johansen, og fortsetter:

– Jeg har en seks års plan som blant annet inkluderer vestlandet og en tur som går gjennom alle byene i Finnmark. Så lenge kroppen er frisk så skal jeg få det til.

LES OGSÅ: På litt over et døgn har denne capsen sørget for over tusen nye blodgivere

Nordnorsk gjestfrihet

Johansen har gått hver kilometer av ruten til fots, og har for det meste overnattet hos folk som har åpnet hjemmet sitt for henne. Om hun har blitt hentet med bil, så har bilen droppet henne av igjen på samme sted som hun ble plukket opp, slik at det ikke blir noe «juks». For det meste går hun alene, men det har så langt gått bra.

– Jeg har faktisk ikke helt oversikt over hvor mange kilometer jeg har gått på denne turen enda, og fra tid til annen så har noen slengt seg med å ha gått noen kilometer sammen med meg. Folk er veldig snille som tar meg inn og tilbyr hjelp underveis, sier Johansen.

– Store deler av turen har vært gjennom ganske folketomme strøk så det hadde vært vanskelig å gjennomføre turen uten alle som har hjulpet til.