– Vi har arrangert tellinger med hjelp fra Fuglehundklubben og konklusjonen er klar: Sammenlignet med et normalår, er det kun registrert 20 prosent kyllinger og 40 prosent voksne fugl. Med det som resultat, var valget enkelt, sier leder Leif-Inge Bårdsen.
Stort område
Jaktområdet til grunneierlaget omfatter er betydelig areal. Derfor er grunnlaget for avgjørelsen korrekt.
Avlysningen innebærer et inntektstap for grunneierlaget på 8.000-10.000 kroner.
– Men det er bedre å ta tapet i høsten enn å risikere flere år fremover med samme situasjon, sier Bårdsen.
LES OGSÅ: Grunneier mener loven feiltolkes: – Alle er velkommen hit, men bærplukking er ikke lov (For abonnenter)
Stor interesse
Han melder om stor interesse fra jegere som ønsker i jakt.
– Normalt selger vi mellom seks og åtte jaktkort daglig i ukene fra oppstarten 10. september. Disse opererer på Kvitbergfjellet, i Skittenskaret, Storholmen, Storholmfjellet, Dalen og Høgda.
Leif-Inge Bårdsen sier at også andre grunneierlag har satt en stopper for årets rypejakt, mens andre vurdere situasjonen.
Årsaken
Bårdsen er litt tilbakeholden med å si noe om årsaken til lite rype i terrenget:
– Vi hadde en dårlig vår. Det kan ha ført til lite insekter som er noe av vekstgrunnlaget for kyllingene.
– Men vi har også observert store kolonier av kråke og skjære samt rev. De kan ha forsynt seg av egg, sier lederen i grunneierlaget.
Statsskog regulerer
Også Statskog har samlet data. Der jakttrykket er høyt og kyllingproduksjonen for lav, må det stenges for jakt. Dette gjelder enkelte, populære områder i Indre-Troms, Nord-Troms, samt Ofoten.
Ifølge Statskog er det mest effektive reguleringstiltaket å styre hvor mange jegere som får tilgang til et jaktfelt per dag. Slik antallsbegrensning innføres i drøyt ett av fire jaktfelt i Troms.
Dessuten settes dagskvoten til fire ryper i enkelte områder. For skogsfugl blir kvoten to fugler per dag.