Da tromsømannen fikk hjerneslag vinteren 2010, bestemte Marit Workinn at ektefellen skulle være hjemme og ikke på institusjon. Samme høst fikk hun beskjed om å søke omsorgslønn. Inntil i fjor mottok hun 16.660 kroner i måneden.

Toppet seg

– Selv om kommunen har stilt helsepersonell og assistenter til disposisjon, har Trond vært mitt ansvar 24 timer i døgnet. I årenes løp har det tappet meg for krefter.

Da Marit Workinn fikk lungesvikt for to år siden, fikk Trond tilbud om en brukerstyrt personlig assistent fire dager i uken.

– Men her kom det stadig nye personer – noe som gjorde hverdagen vanskelig for oss begge. For uansett hvor mye assistanse vi fikk, var avlastningen lik null.

Dårlig kjemi

Marit Workinn registrerte fort hvem ektefellen likte og hvem han ikke var fortrolig med. Det siste førte til konflikter.

– Et så nært og personlig forhold må bygge på tillit og trivsel. Og det var slett ikke alle Trond kom overens med.

Enden på visen ble at Marit Workinn sa opp avtalen om omsorgslønn. I stedet skulle familien satse på privat omsorg.

I helsesektoren

Før ektemannen ble rammet av hjerneslag, hadde Marit Workinn mange år bak seg i helsesektoren. Men en kronisk sykdom satte henne ut av spill.

– Jeg var i Nav-systemet da Trond ble syk. Da jeg brøt med kommunen og på nytt oppsøkte etaten, fikk jeg et absolutt minimumsbeløp i arbeidsavklaringspenger.

Omsorgslønnen årsaken

– Årsaken var at omsorgslønnen de siste tre årene ble lagt til grunn.

Marit Workinn understreker at hun ikke ønsker å fremstå som kravstor og sutrete.

– Vi har – stort sett – klart oss selv. Hus og fritidsboliger er tilrettelagt for Trond som er rullestolbruker. Vi har også anskaffet nødvendige kjøretøy. Det har skjedd med egne midler og egeninnsats.

– I tillegg har familien – barn og svigerbarn – stilt opp når vi har hatt behov for ekstra omsorg for Trond, påpeker hun.

Mange stillinger

Marit Workinn finner det merkelig at kommunen er villig til å sette inn tre-fire stillinger for å hjelpe ektefellen 24 timer i døgnet. For ikke å snakke om hva en institusjonsplass vil koste.

– Da snakker vi om mange millioner kroner i året – skattepenger som kunne vært brukt på andre.

– Hadde kommunen i stedet gitt meg en anstendig godtgjørelse, ferie- og sykepenger for min innsats, kunne samfunnet spart mange penger. Men en slik løsning sier ledelsen nei til fordi relasjonene er for nære, forklarer Workinn.

mye omsorg: Trond Workinn trenger noe mer enn en assistent som triller rullestolen hans og kjører han fra sted til sted, konstaterer kona Marit.

Travel hverdag

Marit og Trond Workinn har en travel hverdag. Selv om han er lam i høyre side og har betydelige problem med språket, er de stadig på farten. Blant annet er de innom familiebedriften daglig.

– Men hele tiden har jeg Trond sine mange epileptiske anfall i bakhodet. For ikke lenge siden ble Trond hentet i ambulansehelikopteret etter tre kraftige anfall.

Ufaglært assistent

– I et annet tilfelle fikk han anfall foran øynene på en ufaglært assistent som ikke visste hva han skulle gjøre. Det forteller alt om hva jeg må forholde meg til selv om hjelpeapparatet er på plass. Slik har det vært i årevis uten at kommunen har vært villig til å bedre mine betingelser.

I et siste forsøk på å finne en løsning, har ekteparet engasjert advokat.

Føler seg utnyttet

– Først og fremst fordi jeg føler meg utnyttet av kommunen. De vet at de kan sette foten ned og at jeg likevel sørger for at Trond får den omsorgen han skal ha.

– Videre mener vi at Nav-systemet tar feil når de legger omsorgslønnen til grunn for min godtgjørelse. Det skyldes at omsorgspenger ikke er å anse som lønn. Derfor er det inntekten fra min tid i helsevesenet som må inngå i beregningen av arbeidsavklaringspenger.

– Jeg håper at vi finner en fornuftig løsning slik at jeg – helt og fullt – kan konsentrere meg om omsorgen for Trond. Slik forholdene er nå, står jeg uten rettigheter – ene og alene på grunn av et innviklet regelverk, konstaterer Marit Workinn.