Grunnet arbeid med MH2, ble arealene til forsøksdyravdelingen stengt i begynnelsen av april. Planen var at en løsning skulle være på plass samtidig som arbeidet begynte, men slik ble det ikke. Nå må forskere, studenter og næringsdrivende som er avhengig av dyrelabben trolig vente til høsten 2018 før de kan gjenoppta aktiviteten sin.

Det levner blant annet suksessbedriften D'Liver AS i en svært utsatt posisjon.

Ingen kjerneaktivitet

Utviklingen av medikamenter koster i dag tosifrede milliardbeløp og forskere lykkes kun i ett av 10.000 tilfeller. Derfor ønsker legemiddelselskaper å være sikre på at medikamentene de satser på faktisk vil fungere og ikke brytes ned i leveren. Den tjenesten tilbyr Tromsø-selskapet.

I fjor inngikk de avtaler med to av verdens største legemiddelselskaper, og har siden jobbet aktivt med å få på plass en tredje avtale.

– Dyrelabben er for oss som fiskebåten for fiskeren. Det er der vi får gjort alle våre analyser – det som er kjernevirksomheten vår. Vi får fremdeles gjort enkelte ting, men uten dyr kan vi ikke gjøre det vi er best på, sier daglig leder i D'Liver, Eskild Endrerud, til iTromsø.

Flere utsettelser

I desember i fjor besluttet UiT at det skal bygges et ekstraareal for smådyrsforskning tilknyttet det nye PET-senteret ved UNN. Modulbygget skulle være klart til bruk før stengingen.

Prosjektet har imidlertid blitt utsatt en rekke ganger løpet av det siste året; først med et par måneder, deretter fram til senhøsten, så fram til jul og senere januar 2018. Nå er beskjeden at det ikke vil være ferdig før sommeren 2018, og ikke innflytningsklart før tidligst september samme år.

Det har gjort fremtiden svært uforutsigbar for dem som er avhengig av laboratoriet.

– Det har vært og fortsetter å være en svært utfordrende situasjon, hvor vi ikke kan levere tjenester på de tidspunktene våre oppdragsgivere ønsker. Da er det fare for at vi mister jobber, sier Endrerud.

Kritisk for selskapet

– Hvordan har stengingen og uforutsigbarheten påvirket økonomien i D'Liver?

– Nå er det kritisk. Jeg liker analogien med fiskeren og fiskebåten. Hvis fiskebåten plutselig blir borte i et år, kan man jo selvfølgelig gå ned i fjæra og fiske med stang og få litt fisk, men det kan man ikke livnære seg på.

– Har dere vurdert å flytte fra byen?

– Det har vært diskutert. Vi ønsker det selvfølgelig ikke i utgangspunktet, da vi i stor grad er utviklet her i byen og det er her vi har historien vår, men om det handler om overlevelse, da må vi gjøre noen tøffe valg, svarer Endrerud, og legger til:

– Men jeg vil understreke at vi erfaringsmessig er veldig fornøyde med vårt samarbeid med UiT. De har vært veldig fleksible og villige til å tilrettelegge for at vi skal kunne gjøre det vi er gode på. Det er situasjonen nå som gjør det veldig vanskelig.

Nødløsninger for forskere

Det er dog ikke bare næringsaktørene som har blitt skadelidende etter stengingen.

– I forskningsgruppen min har vi måttet stalle opp andre steder. Det involverer blant annet å ha musene våre i USA, sier rektor Anne Husebekk, som har lang fartstid innen immunologiforskning ved universitetet.

- SVÆRT UHELDIG: Rektor Anne Husebekk legger ingenting imellom når hun beskriver situasjonen ved UiT.

Ifølge rektoren er det svært uheldig at universitetet ikke lenger har dyrefasiliteter.

– For mange av våre ansatte er det et absolutt behov. Flere gode forskere har nå fått forsinkelser og utsettelser på prosjektene sine, og det beklager jeg så mye. Det er ingen som ønsker dagens situasjon, det er dessverre et sammenfall av en rekke uheldige hendelser, sier hun.

Fikk RDA-midler

– Hva med næringsaktørene som har benyttet seg av labben tidligere?

– Det er ikke UiTs oppgave å tilrettelegge for dem. Det er med andre ord ikke vår største bekymring, da vi er nødt til å tenke på primæraktiviteten vår, som er forskning og formidling. Men vi beklager selvfølgelig at også de får problemer, legger Husebekk til.

I 2011 fikk UiT 7,7 millioner kroner i støtte fra Troms fylkeskommune for å kjøpe inn nødvendig infrastruktur og labutstyr til bioteknologisk forskning. Målet med bevilgningen var å få på plass et laboratorium som enkeltbedrifter ikke ville hatt mulighet til å drive selv. Midlene var en del av fylkeskommunens storsatsing på bioteknologi, og en forutsetning for bevilgningen var at pengene skulle komme næringsdrivende til gode. Pengene ble av UiT brukt til å ruste opp dyreavdelingens laboratorium.

– Bør ikke da bedriftene også tas hensyn til?

– Jeg kjenner ikke alle detaljene, men vi har tett dialog med både fylkeskommunen og bedriftene. Vi forsøker så godt vi kan å legge til rette til dem, men vi har ennå ikke fått det til. Problemet er at vi har hatt kjempeproblemer med å finne entreprenører til å bygge den nye smådyrsavdelingen, svarer Husebekk.