Et stykke om ensomhet, fraflytting, mangel på kommunikasjon, menneskelige relasjoner, mørket. Oversatt til nordnorsk av Ragnar Olsen, strippet ned til kun det absolutt nødvendige av Sølvi Edvardsen og fremført av Ketil Høegh, Guri Johnson, Kristian Figenschow og Jørn-Bjørn Fuller-Gee.

– Nå er vi klare for premiere, sier Figenschow.

SPENT: Bjørn-Jørn Fuller Gee (til venstre), Guri Johnson, Ketil Høegh og Kristian Figenschow er nå klar for premiere på torsdag med stykket «Sønnen» av Jon Fosse.

En litterær oppdagelse

Det er første gang noen av Fosses stykker settes opp på HT. Ifølge Figenschow har det å dykke ned i «Sønnen» vært en litterær oppdagelse.

– Når man først stuper ned i teksten, som i utgangspunktet virker ganske kort, oppdager man nye lag hele tiden. Det er så mye mer enn det som står der, og det åpner seg nye luker hver eneste gang man leser teksten, sier Figenschow.

Språket viktig

Han spiller naboen i stykket.

– Fosse har et språk som er dagligdags, men et kunstspråk likevel. Det er nesten viktigere det som ikke blir sagt enn det som blir sagt, sier Johnson.

– Du kan verken ta vekk eller legge til et eneste ord, legger Figenschow til.

KOMMUNIKASJON: Et av temaene i stykket er mangel på kommunikasjon. Familien vet ikke helt hvordan de skal snakke til hverandre etter så mange år, og sier lite med veldig mange ord. Foto: Ronald Johansen

Relevant tematikk

Johnson spiller Moren i stykket. Hun bor sammen med ektemannen, spilt av Høegh, i en liten fraflyttet bygd. Det er kun de to og naboen igjen i bygda, helt til sønnen de ikke har sett på flere år, spilt av Fuller-Gee, kommer tilbake. Vanskelig kommunikasjon og svik preger møtet dem imellom.

– Det store med Fosse er jo at han skriver om helt vanlige folk. Det er situasjoner de fleste kan kjenne seg igjen i, også blir det opp til den enkelte å tolke stykket derfra. Det finnes ingen fasit, forteller regissør Sølvi Edvardsen.

DANS OG BEVEGELSE: Regissør Sølvi Edvardsen har en bakgrunn i koreografi og dans, noe hun bruker til å få fram stemningen og tematikken i stykket.

– Helheten

I stykket har Edvardsen tatt vekk alt av rekvisitter for å virkelig fokusere på teksten.

– Jeg ser hele tiden på helheten ved et stykke. Vi bruker tekst, bevegelse, lyd og lys for å få fram budskapet i teksten. Men så har vi også tatt bort alt som ikke trenger å være der, så folk selv skal få tolke stykket, og se for seg hvordan alt er. Det er veldig spennende.

– Det er jobben vår å formidle alle lagene ved denne teksten. Det blir en utfordring, avslutter Figenschow.