Museet beskriver funnet av tromma (goavddis på samisk, red.anm.) som en unik hendelse, og professoren ser fram til å presentere klenodiet nærmere for publikum på søndag som en del av Forskningsdagene.

– Det er første gang vi viser den fram etter at den ble funnet i Hilleshamn i Gratangen i 1999, sier Fonneland.

Slike trommer ble brukt i samisk religionsutøvelse. Det likte ikke misjonærene og tok beslag i dem.

– De ble sett på som samisk hedenskap og derfor ville misjonærene ha tak i trommene og ødelegge dem. Historiske kilder forteller at noaider, religiøse spesialister, brukte skåltrommer for å komme i transe. De var mest brukt som spådomsredskap. I tromma, som er skåret ut av en rirkule av furu, er et kors gravert inn både på inn- og utsiden, noe som trolig forteller om et møte mellom samisk religion og kristne symboler og forestillinger. DNA-analyser viser at trommen er fra perioden 1650 til 1765, som var midt i den heftigste misjonstiden.

Sjeldent funn

Funnet ble gjort på en bærtur i ei bratt li. Etter at bærplukkerne hadde satt seg ned for å ta en pause så den ene at det lå noe i en fjellsprekk ved siden av. Han trodde første det bare var en mosegrodd stein, men oppdaget at det var ei treskål da han fjernet mosen.

– Det er et veldig sjeldent funn. En slektning av finneren som hadde studert samisk kulturvitenskap fikk se den og sendte bilde av skåla til museet. Den hang på en vegg i potetkjelleren og var derfor godt bevart, sier Fonneland.

Trommeskinnet er gått tapt, men detaljer på tromma viser at den har vært trukket med skinn to ganger. Dette er en av de nordligste skåltrommene som er funnet. På 1960-tallet kjøpte Tromsø Museum en lignende tromme som en fabrikkeier i Skåne i Sverige var innehaver av. Denne tromma kom trolig fra Rana-området, og nå har det altså dukket opp en lignende tromme i en fjellsprekk i Gratangen.

Undersøkes nærmere

Trude Fonneland mener funnet vil kunne gi svar på flere spørsmål om bruken av slike skåltrommer, og kanskje det også finnes flere gjenstander i området.

– Den har blitt brukt av samer og blitt gjemt vekk for å unngå at misjonærene fikk tak i den. Vi håper å kunne forske mer på funnet, også på hvem som bodde på tuftene i området. Kanskje noen vil skrive en mastergrad eller doktorgradsavhandling om funnet og om religionsforhold i dette området. Vi skal sikre plassen og gå over med metallsøker for eventuelt å avdekke flere gjenstander. Det var vanlig at det hang metallgjenstander i trommen, sier hun.

Prøv deg som arkeolog

I tillegg til foredrag om den samiske skåltromma på Tromsø Museum søndag er det også barneaktiviteter ute, med keramikkverksted, lærarbeid og pil- og bueskyting.

Det blir også mulig å prøve seg som arkeolog, høre foredraget «Hva ga ting verdi i forhistorisk tid» og det blir visning av Kjell Fjørtofts film fra 1961, «Langt mot nord – selfangst i Vestisen».