Det er styret i Rosa Sløyfe-aksjonen som har vedtatt å gi forskerteamet med førsteamanuensis Marijke van Ghelue i spissen for bevilgningen.

Pengene skal brukes til en studie der man undersøker 300 pasienter med bryst og eggstokkreft der det foreligger mistanke om arvelig bryst- eller eggstokkreft.

Prøver å finne nye årsaker

– Fire millioner kroner er utrolig velkomne penger, sier Nina Strømsvik, medlem i forskergruppa, leder av kompetansesenter for arvelig kreft og førsteamanuensis ved UiT.

Hvert år er det nesten 3.500 kvinner som får brystkreftdiagnose i Norge.

En av disse er Ingrid Kathrine Hemmingsen i Brystkreftforeningen i Tromsø.

For ni år siden fikk hun diagnosen – og gikk i etterkant gjennom et langt og komplisert behandlingsopplegg for å bli frisk.

Nå er hun svært glad for at tromsøforskerne får midler fra Rosa Sløyfe-aksjonen.

– Det er artig at UiT og UNN-miljøet får støtte – og det gjør det ekstra motiverende å samle inn penger at det gis bevilgninger til Tromsø, sier hun.

Viktig for barn og barnebarn

Når det er sagt er det ikke så viktig hvor i verden forskningen foregår, sier hun. Så lenge det forskes på kreftformene er det resultatene som er viktigst.

– Tidligere var det ikke så vanlig å forske på "kvinnesykdommer" som bryst- og livmorkreft. Nå har dette endret seg – ikke minst fordi det nå finnes forskningsmidler, sier Hemmingsen.

For henne er det viktig at det forskes på arvelige kreftformer.

– Jeg tenker på mine barn og barnebarn – og at de kan være bærere av genene som kan føre til kreft. Derfor er det viktig at man prøver å finne årsakene til dette, sier hun.

SE VÅR STORE BILDESERIE FRA ÅRETS ROSA SLØYFE-LØP

Komplisert prosjekt

FORSKER: Nina Strømsvik er en av lederne for forskningen på arvelig brystkreft ved UNN og UiT.

Det er et komplisert forskningsprosjekt som de tromsøbaserte forskerne skal gjennomføre.

Enkelt fortalt kan man si at forskerne ønsker å finne andre genetiske årsaker til bryst- og eggstokkreft enn det som i dag regnes som den vanligste arvelige årsaken.

– Mellom fem og ti prosent av dem som rammes av arvelig kreft skyldes genfeil. De vanligste genfeilene er i BRCA1 og BRCA2 genene. Vi prøver å finne andre genetiske årsaker hos kreftrammene som ikke har svekkelse i disse genene, sier Nina Strømsvik.

Kan gjennomføre hele prosjektet

Det aktuelle forskningsprosjektet startet for noen år siden. I studien blir blodprøver fra 300 tidligere kreftpasienterundersøkt undersøkt for å finne avvik eller feil i gener som er relatert til arvelig kreft. Prøvene er tidligere undersøkt for BRCA 1 og 2 med normale resultater.

At man nå får fire millioner kroner i støtte betyr at prosjektet kan gjennomføres i sin helhet.

– Vi har hittil undersøkt cirka 100 blodprøver – nå kan vi undersøke ytterligere 200, sier Strømsvik.

Forskning gir mer forskning

For forskergruppa er det som sagt viktig at man kan ha en såpass stor forskningsbevilgning.

– Vi er en tverrfaglig forskergruppe internt på medisinsk-genetisk avdeling som begynte arbeidet sammen for to år siden. At vi får støtte til vår forskning betyr at vi vil ha lettere å få støtte senere – når vi har forskningsresultater å vise til, sier Strømsvik.